Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fikk 20.000 innspill fra fagmiljøene underveis i arbeidet med nye læreplaner. Mandag ble de lagt frem. Revisjonen er den største gjennomgangen av opplæringsmål og kunnskapskrav i grunnskole og videregående skole siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006.
Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring blir tre tverrfaglige temaer som skal inngå i fagene der det er naturlig. Disse tre temaene vil prege våre barns fremtidssamfunn, og vi er forpliktet til å gi dem et godt grunnlag for å håndtere de utfordringene de vil møte slik at kan skape nye løsninger. Det er også et godt grep å hente tilbake mer av fokuset på læring gjennom lek og utforsking for de yngste barna.
En av de viktigste endringene er at hver enkelt lærer og skole står friere til å prioritere selv. Læreplanen er betydelig slanket sammenlignet med den forrige, som hadde svært spesifikke og mange kompetansemål i alle fag. For eksempel reduseres antallet kompetansemål fra 129 til 41 i KRLE. Det skal gi mer rom for fordypning.
Vi tror læringen vil bli bedre når læreren får mer ansvar. I Kunnskapsløftet var det lite armslag for lokale tilpasninger og individuelle opplegg. Men mer tillit fordrer også mer av den enkelte skoleleder. På skoler der skoleledelsen er god og der de pedagogiske diskusjonene er åpne og grundige, vil elevene kunne nyte godt av å få mer autonome lærere. Men slik er ikke alle skoler.
Vi er også skeptiske til at KRLE mister viktige kompetansemål. Når det blir frivillig å lese og tolke tekster fra de store verdensreligionene, vil ikke lenger dette bli felles referansepunkter. Blant annet har generalsekretær Paul Erik Wirgenes i Bibelselskapet påpekt, i Vårt Land tirsdag, at omtalen av religiøse skrifter som Bibelen er fraværende. Dette er underlig og står i kontrast til Jan Tore Sanners løfte om å gjøre elever i stand til å være kildekritiske og kjenne til de tradisjonene vårt samfunn er bygget på.