Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fikk 20.000 innspill fra fagmiljøene underveis i arbeidet med nye læreplaner. Mandag ble de lagt frem. Revisjonen er den største gjennomgangen av opp­læringsmål og kunnskapskrav i grunnskole og 
videregående skole siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006.

Demokrati og medborgerskap, bærekraftig 
utvikling, folkehelse og livsmestring blir tre tverrfaglige temaer som skal inngå i fagene der det er 
naturlig. Disse tre temaene vil prege våre barns fremtidssamfunn, og vi er forpliktet til å gi dem et godt grunnlag for å håndtere de utfordringene de vil møte slik at kan skape nye løsninger. Det er også et godt grep å hente tilbake mer av fokuset på læring gjennom lek og utforsking for de yngste barna.

En av de viktigste endringene er at hver enkelt
lærer og skole står friere til å prioritere selv. Læreplanen er betydelig slanket sammenlignet med den forrige, som hadde svært spesifikke og mange kompetansemål i alle fag. For eksempel reduseres antallet kompetansemål fra 129 til 41 i KRLE. Det skal gi mer rom for fordypning.

Vi tror læringen vil bli bedre når 
læreren får mer
 ansvar. I Kunnskapsløftet var det lite armslag for
 lokale tilpasninger og individuelle opplegg. Men mer tillit fordrer også mer av den enkelte skoleleder. På
skoler der skoleledelsen er god og der de pedagogiske diskusjonene er åpne og grundige, vil elevene kunne nyte godt av å få mer autonome lærere. Men slik er ikke alle skoler.

Vi er også skeptiske til at KRLE mister viktige kompetansemål. Når det blir frivillig å lese og tolke tekster fra de store verdensreligionene, vil ikke lenger dette bli felles referansepunkter. Blant annet har generalsekretær Paul Erik Wirgenes i
Bibelselskapet påpekt, i Vårt Land tirsdag, at om­talen av religiøse skrifter som Bibelen er fra­værende. Dette er underlig og står i kontrast til Jan Tore 
Sanners løfte om å gjøre elever i stand til å være kildekritiske og kjenne til de tradisjonene vårt samfunn er bygget på.