Bibelgeneral kaller ny læreplan i KRLE for et «et pedagogisk feilgrep»

Neste høst rulles nye læreplaner ut i grunnskolen og videregående skole. Mandag ble de presentert av kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), som mener det er snakk om den største endringen i norsk skole siden innføringen av reformen Kunnskapsløftet i 2006.

De nye læreplanene har færre kompetansemål enn i dag. Sanner sier at hver enkelt lærer og skole står friere til å prioritere selv innenfor hvert enkelt fag.

LES MER: Vil holde på KRLE-faget

Etterlyser hellige skrifter

Et av fagene som fornyes, er kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Men generalsekretær Paul Erik Wirgenes i Bibelselskapet liker ikke det han leser, for han finner ikke det han mener er helt sentralt i KRLE-faget.

– Her er det en total mangel på omtale av verdensreligionenes religiøse skrifter, sier Wirgenes, og etterlyser referanser til både Bibelen, Koranen og andre hellige skrifter.

– Hva uttrykker denne mangelen?

– Det uttrykker en manglende forståelse av de hellige skriftenes rolle i de store religionene.

«Alvorlig brudd på norsk skolehistorie»

Wirgenes mener elevene mister et viktig verktøy i arbeidet med verdensreligionene når de ikke skal bruke religiøse skrifter. Han minner om at et av planens hovedanliggender er å sette eleven selv i stand til å arbeide med, forstå og vurdere religionsfeltet – og gjentar derfor en oppsummering fra høringssvaret til Bibelselskapet:

– Dette totale fraværet av religiøse skrifter og særlig fraværet av omtale av Bibelen er et alvorlig brudd på norsk skolehistorie.

Tok opp mangel i høring

Etter å ha lest seg gjennom den nye læreplanen for KRLE-faget, mener Bibelselskapets generalsekretær at det organisasjonen skrev i høringssvaret, står seg godt.

På spørsmål fra Kunnskapsdepartementet, i høringen – «Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?», svarte Bibelselskapet i juni «Helt uenig» – og forklarte hvorfor Bibelen og andre hellige skrifter måtte med i læreplanen:

«KRLE-planen gir kunnskap, ferdigheter og holdninger til å leve i et mangfoldig samfunn. Dette er viktig kompetanse i dagens og morgendagens samfunn. En inngående kjennskap til de bibelske tekster er viktig for å forstå vår historie, kultur, litteratur, årsrytme osv. Kjennskapet til både Bibelen og de hellige skriftene til de ulike religionene er vesentlige for å forstå religionenes særpreg og egenart, for egen livstolkning og samfunnsforståelse, og for at mennesker skal øke sin manøvreringsferdighet i et sammensatt verdenssamfunn.»

LES MER: Vil legge ned religionsfaget

Har påvirket språket i årtusen

Organisasjonen minnet departementet om at religiøse tekster har spilt en vesentlig rolle for både det muntlige og det skiftelige språkets utvikling. Særlig trakk Bibelselskapet fram Bibelen: «Bibelens språk og bilder har preget formingen av norsk språk gjennom et årtusen. Bibelen er en kulturell referansetekst med bred påvirkningskraft i journalistikk, politikk, litteratur, musikk og bildekunst.»

Færre kompetansemål i KRLE

Generalsekretær Wirgenes mener Bibelen og andre hellige skrifter burde vært innlemmet i kompetansemålene i KRLE-faget, altså det opplæringen skal sikre at eleven kan. Når så ikke er tilfelle, feller han en hard dom over planen:

– Et pedagogisk feilgrep.

I KRLE-faget reduseres kompetansemålene fra 129 til 41.

---

Læreplaner

• Fagfornyelsen er en ny stor reform av norsk skole som skal innføres høsten 2020. Fagene skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring.

• Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.

• Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene.

• Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.

---