Eksistensiell og åndelig infrastruktur
Når en alvorlig sak rammer et lokalsamfunn gjør kirken en viktig og noen ganger usynlig jobb. Den åndelige infrastrukturen vil bli savnet mange steder dersom den skulle forsvinne.
Den norske kirke på Frosta har gjort flere konkrete tiltak for å møte den vanskelige situasjonen på Frosta i forbindelse med den store overgrepssaken som har rammet bygda. Prest Kristin Mørreaunet Bentzen og diakon Stian Berland Kjølsvik jobber for å møte de åndelige og eksistensielle behovene som har oppstått.
Synne Folstad Moen/Vårt Land
Bygda Frosta er rammet av norgeshistoriens største overgrepssak. Den tidligere kommuneoverlegen og fastlegen i kommunen, Arne Bye, står tiltalt for 84 voldtekter, og for å ha misbrukt sin stilling for å oppnå seksuell omgang med 94 kvinner i perioden mellom 2004 og 2021. Naturlig nok preger dette bygda sterkt.
Vårt Land besøkte nylig bygda og intervjuet prest Kristin Mørreaunet Bentzen. Hun vil at kirken skal ta imot det smertefulle, uavhengig av hvilket forhold folk har til Gud og kirken. Bentzen ønsker at kirken skal ha en eksistensiell beredskap. Hun jobber for at kirken skal være til stede i menneskers liv når de rammes hardt og grunnvollen skakes. «Vi ønsker at kirken skal være et rom som kan ta imot livet til Frostas innbyggere sånn som det er, med alt man bærer på», sier hun.
En egen bønn
Bestill abonnement her
KJØP
