«Gud, du ser bygda vår. Du ser alle som sliter»

– Det her er en så tung, vanskelig og kompleks sak at jeg synes det er vanskelig å sette ord på det. Språket strekker ikke til, forteller Kristin Mørreaunet Bentzen.

Hun er prest på Frosta, og sammen med kollega og diakon Stian Berland Kjølsvik møter hun Vårt Land en mørk vintermorgen i den trønderske bygda. Ettertenksomt og varsomt forteller presten om hvordan en av norgeshistoriens største overgrepssaker preger Frosta. Denne rettssaken rammer hele lokalsamfunnet.

Prest Kristin Mørreaunet Bentzen og diakon Stian Kjølsvik om en kirke i beredskap når samfunnet er i krise.

Den tidligere kommuneoverlegen og fastlegen i Frosta kommune, Arne Bye, står tiltalt for 84 voldtekter, og for å ha misbrukt sin stilling for å oppnå seksuell omgang med 94 kvinner i perioden mellom 2004 og 2021.

Nyheten sprakk for litt over to år siden, og siden har det kommet flere og flere varsler. Nye anmeldelser har også kommet til etter at rettssaken startet.

– Omfanget av saken er så stort at det rammer hele samfunnet på Frosta som helhet, både ofrene, pårørende og resten av lokalsamfunnet. Det vil vi kjenne på i mange år fremover, men ikke bare på vondt. Allerede ser vi styrke og samhold som vokser frem, sier Bentzen.

Til sammen er over fem prosent av kvinnene i kommunen fornærmet i saken. Rettssaken pågår i over 16 uker med massiv mediedekning.

– Manges øyne er rettet mot bygda, og vi vet at en god del her har vanskelige dager. Så man kan si at det stormer litt på Frosta, for noen mer enn andre, utdyper soknepresten.

Prest Kristin Mørreaunet Bentzen og diakon Stian Kjølsvik om en kirke i beredskap når samfunnet er i krise.

---

Frosta-saken

  • Arne Bye er tidligere kommuneoverlege og fastlege i Frosta kommune i over 25 år.
  • Han er tiltalt for 87 voldtekter og 94 tilfeller av misbruk av sin stilling som lege for å oppnå seksuell omgang med i perioden mellom 2004 og 2021.
  • Rettssaken mot Bye startet 5. november og går over 16 uker. Den avholdes i Trøndelag tingrett avdeling Steinkjer.

Kilde: Nrk.no

---

Ønsker å være eksistensiell beredskap

Det snør på Frosta den kalde desembermorgenen Vårt Land er på besøk. I sentrum ligger legekontoret, matbutikken og skolen nesten vegg i vegg.

Rakel Løvrød varslet på Frostalegen i 2021. Det fikk ballen til å rulle.

Både privatpersoner og lokale bedrifter har kledd husene sine opp i lys og hjerter i støtte for de pårørte i saken. Bentzen omtaler Frosta som et tett og nært lokalsamfunn preget av en «alle-kjenner-alle» holdning. Det forsterker behovet for et stødig fellesskap mer enn noen gang før.

Rakel Løvrød varslet på Frostalegen i 2021. Det fikk ballen til å rulle.

Som prest i den lokale kirken skildrer Bentzen et ønske om å være eksistensiell beredskap. Det handler om å være til stede i livet til menneskene rundt seg når det rammes hardt og grunnvollen skakes. Soknepresten ønsker at arbeidet i kirka skal våge og makte å ta imot det smertefulle, uavhengig av hvilket forhold man har til Gud og kirken fra før av.

– Vi ønsker at kirken skal være et rom som kan ta i mot livet til Frostas innbyggere sånn som det er, med alt man bærer på. Det er en selvfølge at vi som kirke skal være med og støtte og stå i dette, sier Bentzen.

Legge til rette for stabilitet og rutiner

For å få til det fokuserer kirken på å være en stabil og forutsigbar aktør.

– Selv om vi har gjort en del for å møte denne situasjonen, så har jeg en grunnleggende tanke om at vi ikke skal sette i gang mange ekstraordinære tiltak. Det ville blitt et kav og et jag etter å være hjelpere. Jeg har mer tro på at arbeidet må gå sin gang, der vi tar hensyn til situasjonen, sier Bentzen.

For å illustrere dette trekker Bentzen en parallell mellom kirkens arbeid og Frostas mange grønnsaksbønder. Kommunen er kjent for sin rike matjord og gode jordbær.

– Akkurat som bøndene ikke kan miste fokuset på grønnsakene, kan ikke vi miste fokuset på de kirkelige handlingene og arbeidet som vi ellers driver. Vi må gjennomføre konfirmantarbeid, trosopplæringsstiltak og eldretreff, og alt det andre. Det vil vi gjøre så godt vi kan, sier en engasjert sokneprest.

Kjølsvik er diakon på Frosta og jobber tett med Bentzen. Han håper noen kan finne hvile og trøst i at enkelte handlinger og rutiner forblir uendret i en ellers uvanlig situasjon.

– Som kirke har vi muligheten til å møte mennesker i ulike stadier av livet. Vi tar i mot mennesker for begravelse, bryllup, dåp og konfirmasjon. Det er viktig for oss at vi skal være noe stabilt i de møtene og at det forhåpentligvis skal være noe godt, sier Kjølsvik.

Prest Kristin Mørreaunet Bentzen og diakon Stian Kjølsvik om en kirke i beredskap når samfunnet er i krise. Skogn og Frosta.

– Kirken skal ikke tie

Det har likevel vært viktig for Bentzen og Kjølsvik å ta ansvaret sitt på alvor. Som samfunnsinstitusjon ønsker kirken å sette ord på det som er vanskelig. Det har de gjort helt konkret ved å legge inn et nytt forbønnsledd på gudstjenestene i kirken.

– Det gjør vi både for å be og for å ikke tie, forteller Bentzen.

Som utenforstående aktør til den rettslige prosessen ønsker kirken at det skal være høyt under taket. På den måten kan de sende et tydelig signal om at de står sammen med de fornærmede i saken. Kirken har tatt flere praktiske initiativ.

– Vi har blant annet arrangert to messer for verdighet sammen med VAKE og RTSV Midt Norge, og hatt åpen kirke, forteller soknepresten.

Det er viktig for Bentzen at kirken ikke forenkler eller nedvurderer kompleksiteten i saken. Et annet tiltak de har gjort er derfor å legge større vekt på symbolhandlinger.

Ett eksempel på en slik symbolhandling er det nye, grønne «håpstreet» som står i koret i Frosta kirke. På treet kan man henge opp grønne hjerter som et symbol på håp.

Prest Kristin Mørreaunet Bentzen og diakon Stian Kjølsvik om en kirke i beredskap når samfunnet er i krise. Skogn og Frosta.

– Jeg håper at det kan være støtte og solidaritet i at vi løfter fram temaet og ikke blir redde for å snakke om det. Samtidig vet vi at vi er i berøring med traumer når vi benevner saken. Så vi prøver så godt vi kan å veie ordene våre, trå varsomt og være bevisst på situasjonen mange er i, forteller Bentzen.

---

Forbønnsleddet om Frosta-saken

Jesus Kristus, du som har gjestet oss og vet om våre kår. Du kjenner oss og våre sorger. Da du vandret på jorda så du mennesker som led og du satte grenser for urett. Hjelp oss å se vår neste med dine øyne og gå i dine fotspor.

Vi ber deg Gud, om at du hjelper oss når livet blir vanskelig. Du ser bygda vår. Du ser alle som sliter fordi det er gjort urett mot dem. Du ser at mange strever med å finne glede og håp, og få hverdagen til å henge sammen. Hjelp oss så vi holder sammen, og viser hverandre trøst og omsorg. La alle som trenger det, finne mot til å be om hjelp. Minn oss om at du tar imot oss når vi ber. Vis oss hvem du er når vi leter etter deg. Gud, vi ber.

---

Rakel Løvrød varslet på Frostalegen i 2021. Det fikk ballen til å rulle.

Kirka som institusjon

På spørsmål om hvorfor det er viktig at kirka gjør noe i en situasjon som denne, refererer soknepresten til Kirkelig Ressurssenter mot seksuelle overgrep (VAKE) sin hustavle. Den lyder slik:

«Krenkes et medmenneske, krenkes Gud. Ingen skal bære alene. Vi vil støtte, vi vil tro på, vi vil skape trygge rom. Kirkene står sammen mot vold og seksuelle overgrep».

Bentzen opplever at hustavlen får frem noe av kirkens ansvar overfor mennesker utsatt for vold og seksuelle overgrep. Presten håper at de som vil kan finne trøst og omsorg i kirka.

Det er samtidig viktig for både Bentzen og Kjølsvik å få frem at kirka kun er et av flere tilbud på Frosta. Målet er derfor ikke at alle skal føle at de må til kirka, men at de som ønsker det, skal oppleve at det er rom til det.

– Vi er en av flere aktører i kommunen. Noen på Frosta har behov for kirka, noen har behov for noe annet, sier Kjølsvik.

Prest Kristin Mørreaunet Bentzen og diakon Stian Kjølsvik om en kirke i beredskap når samfunnet er i krise.

Tiden fremover

På det lokale senteret ser hverdagen ut til å gå sin gang denne tåkefylte vinterdagen. Der inne er det åpen matbutikk, servering på den lokale resturanten Vårres cafe, og venner som slår av en prat i inngangspartiet.

Midt i hverdagen som rusler og går, er det tydelig for Bentzen at denne saken vil prege det trønderske lokalsamfunnet i lang tid. Likevel ønsker både Bentzen og Kjølsvik å være optimistiske på vegne av Frosta.

De avslutter samtalen med å snakke varmt om den lille kommunen som står midt i den heftige stormen.

Bentzen tror det er lys i andre siden av tunnelen.

– Denne saken har potensial til å være lammende og traumatiserende for fellesskapet. Likevel tror jeg vi kommer godt ut på den andre siden. Jeg opplever at det mobiliseres og at vi skal reise oss opp igjen, avslutter presten.