Dødshjelp versus overbehandling

Han ønsker å unngå de «lange, tunge og dryge dødsprosesser hvor man blir holdt i live uten at det egentlig er noen mening i det annet enn lidelsen og håpløs­heten». Ruyter mener blant annet at overbehandling er et større moralsk problem enn aktiv dødshjelp.

Det står respekt av at Ruyter tar opp dette temaet. Alle som har sittet ved lange og krevende dødsleier vet hvor vondt det kan være for både den døende og de pårørende. Det er hardt å se et menneske man er glad i ta den siste tunge kampen.

LES OGSÅ: Flere leger åpner for aktiv dødshjelp

Vi støtter derfor Ruyters ønske om en grundig etisk diskusjon om livsforlengende behandling som mange døende får. For noen kan dette være ønsket og riktig. Det kan for eksempel gjelde unge døende som ønsker den ekstra tiden med familie og barn. For andre kan livsforlengelse derimot være en stor belasting og gi uønsket lidelse på slutten av et langt liv.

LES OGSÅ: Slik kan formuleringer i Venstres program være oppspill til ny debatt om dødhjelp

Men vi mener det er en lang vei fra å diskutere overbehandling av døende, til å si ja til aktiv dødshjelp. Mange syke og døende mennesker frykter at de er en byrde for samfunnet og for sine nærmeste.

Vår aller viktigste oppgave er å formidle at alle mennesker har en uendelig verdi også midt i sykdom og lidelse. Dette er essensen i det kristne menneskesynet. Vi mener at dette menneskesynet står i tydelig motsetning til aktiv dødshjelp. Vi ser nå at land som har åpnet for aktiv dødshjelp utvider sine kriterier for dødshjelp for funksjonshemmede, psykisk syke og barn. Det er ikke en stats oppgave aktivt å ta livet av sine egne borgere.

LES OGSÅ: Lege hjalp deprimert å dø

Samfunnets viktigste oppgave er derimot å legge godt til rette for en meningsfull avslutning på livet. Dessuten må vi ha en høy grad av varsomhet, slik at vi ikke kunstig forlenger livet der vi påfører mennesker ekstra lidelse.