Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg skal vurdere en sak gjeldende en belgisk kvinne som fikk aktiv dødshjelp i 2012. Kvinnen hadde kraftig depresjon og oppsøkte legen Lieve Thienpont, som står bak en rekke tilfeller av dødshjelp i landet. Kvinnens sønn mener Belgia har brutt den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ved å tillate at hun fikk aktiv dødshjelp.

– Mitt inntrykk er at europeere flest blir skremt av hvor raskt utviklingen i Nederland og Belgia har gått, sier Morten Magelssen, som er forsker ved Senter for medisinsk etikk.

LES OGSÅ: Flere leger for dødshjelp

Ga dødshjelp for Asperger og demens

Belgia og Nederland er de to eneste landene i verden der eutanasi er tillatt for personer som lider av psykisk sykdom. I tillegg til saken i Strasbourg, blir Thienpont også etterforsket av belgisk politi for en sak i 2010, der hun ga en 38 år gammel kvinne med Asperger syndrom aktiv dødshjelp.

I tillegg ligger en sak for retten i Nederland der en lege ga aktiv dødshjelp til en dement kvinne. Aktor hevder at kvinnen var ute av stand til å samtykke til tiltaket. Disse sakene er de første kriminalsakene mot leger som utfører aktiv dødshjelp siden begge land tillot praksisen i 2002.

Tror ikke det blir stemningsskifte

Magelssen tror ikke de vil føre til noe stemningsskifte.

– Selvforståelsen i disse landene er preget av tanken om at de er liberale og tolerante land, sier han.

Han peker på at det er mange dødshjelpssaker i disse landene, og de fleste har foregått etter loven.

– Nederlendere og belgiere selv vil nok se på disse sakene som et tegn på at kontrollsystemet fungerer, sier Magelssen.

Mange forskjeller på kroppslig og psykisk sykdom

– De som ser for seg at dødshjelp kan være en god løsning, tenker på pasienter som er nær døden og lider på en måte som ikke kan lindres. Med psykiske lidelser er situasjonen radikalt annerledes, sier Magelssen, som selv er prinsipiell motstander av aktiv dødshjelp.

Magelssen peker på at pasienter med psykiske lidelser kan ha lang forventet levetid, og at man aldri kan være sikker på at det ikke er mulig å få til lindring og bedring. I tillegg kan det være tvil om pasienten forstår sykdomssituasjonen sin og kan ta en velinformert beslutning.

Deprimerte fristes til å be om dødshjelp

– Vi vet fra somatiske helsetjenester at pasienter med depresjon er mer tilbøyelige til å be om dødshjelp. Også der dødshjelp er lovlig, regnes depresjon som et funn som tilsier at man ikke skal innvilge dette ønsket, sier han.

I tillegg er mange bekymret over hva som vil skje hvis psykiske helsetjenester skal kunne gi opp pasienter på denne måten.

Intet bastant standpunkt

I Norge er organisasjoner som Retten til en verdig død og flere ungdomspartier tilhengere av å legalisere aktiv dødshjelp. Men også i Retten til en verdig død er det tvil om dødshjelp for psykisk syke.

– Vi har ikke tatt noe egentlig bastant standpunkt på det, men det er nok slik at mange mener at det går en grense der, sier styreleder Olav Weyergang-Nielsen.

Han peker på at spørsmål som hvorvidt lindring av psykiske lidelser er mulig og hvorvidt pasienten kan samtykke gjør spørsmålet vanskeligere enn ved kroppslige lidelser.

– Vi går sterkt inn for at hele området bør utredes med hensyn til norske forhold, oppsummerer Weyergang-Nielsen.

Befolkningen skeptiske til at psykisk syke skal få dødshjelp

I 2015 lagde Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole undersøkelsen NOBAS. Her stilte man et utvalg på 3050 personer i Norge en rekke spørsmål knyttet til aktiv dødshjelp. Mens 76 prosent var litt eller helt enige i at man bør tillate legeassistert selvmord, og 68 prosent var litt eller helt enige i at man bør tillate eutanasi, sa kun 17 prosent av de spurte seg enige i at man bør tillate aktiv dødshjelp for personer med psykisk sykdom. Hele 65 prosent var helt eller litt uenige.

– Man ser at befolkningen er ganske liberal når det gjelder dødshjelp til dødssyke personer, mens den er avvisende til aktiv dødshjelp for de med psykiske lidelser, sier Magelssen.