– Årets kirkebudsjett det kjedeligste på år og dag

Det er utvilsomt fortsatt behov for en omstilling i Den norske kirke.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har ansvar for kirkebudsjettet i årets statsbudsjett.

I dag senket freden seg over Kirkens hus i Oslo. Med årets kirkebudsjett har Kjell Ingolf Ropstad plantet følgende ord: Gjør dere ingen bekymringer for morgendagen. Søk først KrF, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Det er noen år siden sist. I en årrekke har Vårt Land intervjuet kirketoppene etter regjeringens budsjettforslag, og misnøyen har vært påtakelig. Selvsagt har man fått mange penger, men ikke fullt så mye som man trengte. «Dersom dette blir vedtatt vil vi slite tungt», har vært tonen. Og gang på gang har KrF gått inn i budsjettforhandlinger med mål om å sette et tydelig avtrykk i budsjettet. Forlikene har bedret situasjonen, men spenningen var til å ta og føle på.

Årets kirkebudsjett er med andre ord det kjedeligste på år og dag. Ingen krav til innsparing og effektivisering som en følge av ett eller annet, ingen «om og men». Bare en dekning av de utgiftene Den norske kirke faktisk har, uten tilleggskrav og betingelser. Og, som for å feste et troens anker i et farvann av usikkerhet for Den norske kirkes framtid, har man ganske enkelt satt av en fast sum øremerket kirkevalgsutgifter – som nå kommer hvert år. Så vet Den norske kirke hva den kan forholde seg til. Vel å merke så lenge KrF sitter i regjering.

Noen var usikre på om Kjell Ingolf Ropstad og den politiske ledelsen i departementet var for «frikirkelig» innstilt til å bli en trygg havn for Den norske kirke. Også de har fått mer enn nok bunnfeste til å ankre opp.

Vi er glade for det tydelige signalet fra regjeringen om en fortsatt satsing på folkekirken. Spørsmålet er om kirkens ledelse bare har godt av hvileskjæret. Det er utvilsomt fortsatt behov for en omstilling i Den norske kirke. En rekke oppgaver – som en tydeligere profilering i offentligheten, en økt deltakelse i kirkevalg, effektivisering av byråkratiet – ligger fremdeles foran Den norske kirke. Det kan bli viktig for kirken at den fortsetter å snu på steiner og vurderer omstillinger for å utføre sin oppgave på best mulig måte.

LES MER: Den norske kirke sliter med å sette pengene i sving