Middels interessant maskespill
Munch og Marlene Dumas viser begge hvordan vi blottstiller oss gjennom ansiktene. Munchmuseets sammenstilling av dem er likevel litt for trygg og forutsigbar.
Når ingen ser oss spiller vi ingen rolle, maskene faller, og ansiktet lever sitt eget liv, skriver Kjetil Røed. Både Munch og Dumas viser ansiktets blottstillelse.
Ove Kvavik
Alt som skjer i livet kanaliseres gjennom ansiktet. Der bokføres alt i rynker og annen slitasje. Få kunstnere visste dette bedre enn Munch. Hos ham møter vi mennesker som har havnet i en blindgate hvor ansiktet tapes eller kapres av sorg, frykt eller kjærlighet slik at de ikke lenger eier sine egne uttrykk. I enkelte verk ser vi folk som nesten ikke har noe ansikt igjen, det har blitt en transparent hinne, vi ser rett gjennom dem.
Det er i ansiktene noe står på spill mellom Marlene Dumas og Edvard Munch i Månelys.
Sårbare portretter
