Hverdagslig dødsrefleksjon fra A K Dolven
I A K Dolvens bearbeidelse av Munchs dødsmeditasjon blir vi oppmerksomme på den sårbare kroppen i den store sammenhengen.
Ved å skulpturere en seng i stein, knytter Dolven den menneskelige tiden til tidsforløp som overskrider den menneskelige horisont med sine svimlende tidsforløp, skriver Kjetil Røed.
Jeg ligger på en marmorblokk formet som en seng og ser pendelen på en klokke svinge frem og tilbake. Eller, for å presisere, så er det faktisk ingen urskive her, kun en pendel. Tidens gang er synlig i de jevne svingningene, men selve tiden på døgnet – eksakt hva klokken er her og nå – kjenner jeg ikke med mindre jeg ser på mitt eget armbåndsur. Det er altså ikke selve klokkeslettet som er viktig, men tiden som går.
A K Dolvens siste utstilling fører oss inn i en eksistensiell grunnsituasjon, hvor vår egen dødelighet og vårt begrep om tid og natur er temaet.
Hverdagslig situasjon
