Vil fjerne gatenavn etter Møhlen, Tordenskiold og Angell

TV-bildene fra Bristol viser Edward Colston (1636–1721) bli revet ned fra sokkelen og dumpet på sjøen i en demonstrasjon i kjølvannet av drapet på George Floyd. Forslaget er reist om å gi byens konserthus Colston hall i Colston Street et nytt navn, og lokalpressen lister opp 20 andre ting i byen som bærer navnet etter slavehandleren. Han satt i styret for Royal African Company som fraktet 100.000 slaver i løpet av 15 år. 10.000 av dem døde. Deler av formuen brukte han på sosiale tiltak i hjembyen. At mye av pengene var tjent på slavehandel ble det ikke snakket høyt om før langt ut på 1990-tallet. Er det nå noen norske statuer som står for fall?

Skillelinjene består

Forfatter Fartein Horgar har denne uka sendt siste bind av sin romansyklus om norsk slavehandel til forlaget med arbeidstittelen Svart. Når den er ute neste år, går han på arbeidet med å skrive bok om sammenhengen mellom slavehandelen og dagens rasisme.

– De land som før var kolonimakter, er i dag verdens rikeste land. De som var kolonier, er de fattigste. Etterkommerne etter kolonistene i de tidligere koloniene, er disse landenes overklasse. Etterkommerne er landenes fattige underklasse, sier Horgar.

– Hva mener du om rivingen av statuen av Edward Colston?

– Det burde vært gjort av myndighetene for lenge siden, og statuen burde vært satt på ett av de mange kolonimuseene i England. Men jeg hadde bejublet det om jeg var der. Colston ble sett på som en velgjører. Rivingen maner oss til å se ham som noe mer og mørkere enn en velgjører. Vi tvinges til å se ham med svarte øyne, sier Horgar.

Møhlenpris

Han er ofte rundt på norske skoler for å snakke om den norske involveringen i slavehandelen.

– Du ser noe lignende i Bergen der de har bydelen Møhlenpris. I årene fra 1680 til 1684 forpaktet Jørgen Thor Møhlen hele Dansk Vest-India og hadde en av Skandinavias største flåter med slaveskip. Dette vil ikke bergenserne vite noe om.

I Bergens Tidende i går sa KrF-politikeren og presten Tom Sverre Tomren at navnet Møhlenpris bør endres og foreslo Møllaren.

– At vi skal prise denne delen av vår historie som vi bør ta avstand fra, er dårlig, sa Tomren.

Avisa siterer andre som mener det er viktigere å lære om historien bak navnet enn å bytte navn. Lokalhistoriker Jo Gjerstad sier et navnebytte ikke er noen god løsning.

– Man kan ikke endre et navn som har vært en del av byens historie i over 300 år. Vi kan ikke sammenligne vår moral med den de hadde for flere hundre år siden. Det er mange steder og gater som er oppkalt etter folk som gjorde forferdelige ting, sier Gjerstad til BT.

I Trondheim er det godt kjent at byens store mesen, Thomas Angell, på samme vis som Colston, donerte store penger til de fattige. Det snakkes lite om at han investerte og tjente store deler av formuen på sukkerproduksjon, påpeker Horgar.

– Vi har ingen bevissthet om å ha vært en kolonimakt. Jeg synes det er på tide at vi tar et oppgjør med hvem vi kaller opp gater etter og reiser statuer av, sier Horgar.

Sjøhelten

Hvilke minnesmerke står i fare? Møhlenpris, Thomas Angells gate – Horgar mener også de mange Tordenskiolds gater bør vurderes. Sjøhelten var med i slavetrafikken i flere år.

Pensjonert historieprofessor Per Hernæs ved NTNU er medforfatter på fembindsverket Danmark og kolonierne som ble utgitt i 2017. Utgivelsen markerte 100 årsdagen for salget av kolonien Dansk Vestindia. Da hadde Danmark vært en kolonimakt siden 1600-tallet, det meste av tiden sammen med Norge. Hernæs har studert Ghanas samfunnsliv i en årrekke. Hans hovedfagsoppgave var på norsk misjon, og han kom til Ghana første gang i 1984 for å gjøre feltarbeid til sin doktoravhandling om dansk-norsk slavehandel.

Minimal deltakelse

Hernæs tror ikke det er fare for at noen statuer i Norge vil blir revet ned.

– Slavehandelen bedrevet av nordmenn var begrenset. Det var selskaper i Danmark og andre som drev den. Men noen nordmenn var involvert. Hvis du ser på sukkerhandelen er bildet et annet.

Hernæs gjør et unntak for Jørgen Thor Møhlen (1640-1708), som var direkte involvert i slavehandelen. Han sendte ekspedisjoner til Gullkysten og hentet slaver og forpaktet St. Thomas i en periode på 1690-tallet.

– Hva tenker du som historiker om en slik måte å behandle historien på som i Bristol?

– Det er forståelig fordi statuer av slavehandlere eller -eiere er klart provoserende. Det får en meget sterk symbolverdi for de mennesker som kjenner seg berørt av det. Hvis man kan påvise at de har vært med på slavehandel, burde det offentlige sørge for å fjerne statuene, sier Hernæs som ikke er i tvil om at Colston var en av de store skipsredere involvert i slavehandelen.

– Bildet er litt mer nyansert når det gjelder Jørgen Thor Møhlen fordi hans virksomhet i hovedsak bestod i hvalfangst og trankokeri. Derfor er jeg noe forbeholden med tanke på å ta ham på samme måte, sier Hernæs.

Uvitenhet

Fartein Horgar mener det er en unnskyldende holdning om man viser til at det var sukkerhandel man drev med. Sukkerhuset i Trondheim, som var byens første industribedrift og i dag er en kulturinstitusjon, var reist for å ta imot sukkeret. Trønderne opprettet, ifølge Horgar, et handelskontor på St. Croix og seilte direkte mellom Vest-India og Trondheim.

Horgar etterlyser en skjerpet bevissthet på Norges rolle, både i skoleverket og blant landets ledende politikere. Vår skipsfartshistorie blir omtalt uten å nevne sukker og slaver. Landets gode rykte blir forklart med at vi ikke har en kolonial fortid.

– Jeg tror ikke politikerne lyver, men de vet ikke bedre, sier Horgar.

Han mener dagens rasisme basert på hudfarge er et direkte resultat av kolonitiden og det afrikanske holocaust som startet i 1444 da det første portugisiske skipet seilte fra Ghana til Amerika. Det enorme markedet som slavehandel og sukkerproduksjon representerte, ga startskuddet for en rasisme basert på hudfarge.

– Hva risikerer vi ved å rive statuer?

– Uskylden går tapt. Hadde bergenske lokalmyndigheter tatt et oppgjør med Jørgen Thor Møhlen ville vi bli tvunget til å tenke at dette var vi med på. Så få gater her i landet er oppkalt etter fremstående kvinner. Det gir en ypperlig anledning til å få erstattet navn som Suhms gate, Hornemannsgården og Thomas Angells gate. Det nytter ikke å si at de herrene ikke visste om slaveriet, sier Horgar.

Dehumanisering

Når Hernæs ser dagens reaksjoner og Black Lives Matter–bevegelsen, ser han en ny aktualisering av konflikter som er like gamle som sukker- og bomullsplantasjene og slaveriet der.

– Afrikanere ble definert som noe annet enn mennesker og solgt som løsøre og kveg. De hadde ingen rettigheter og ble holdt i en umenneskelig situasjon. Det var dessverre også slik at kirken aksepterte slaveriet utenfor Europa. Den dehumaniseringen førte til rasisme. Det er det som er kommet opp i forbindelse med amerikanske og andre lands politistyrkers framferd. Rasismen har mange ansikter. Det som er kommet opp nå gjelder ikke bare politistyrkene, men den helt strukturelle hverdagsrasismen, mener Hernæs.

– I hvilken grad kan nordmenn si at dette var noe Danmark holdt på med?

– Norge var i høyeste grad involvert. Bemanningen av festninger på Gullkysten bestod av ti prosent embetsmenn og soldater fra Norge. Det er verd å understreke at drivkraften i slavehandelen var sukkerhandelen og raffineringen skjedde også i Norge, sier Hernæs.

LES FORFATTERINTERVJU MED FARTEIN HORGAR:

• Graver fram vår mørke historie

LES OM ANGELL:

• Thomas Angell ga bort alt han eide

LES OM GEORGE FLOYDS DØD:

• – Vi trenger et annet land

• – Vi dør fordi vi er svarte

LES OM PRESTESØNNEN:

• Var dyktig slavehandlar

---

Riving

• Søndag ble Edward Colston (1636–1721) revet ned fra sokkel i Bristol, England som en reaksjon fra antirasistiske demonstranter.
• I Belgia er statuer av Kong Leopold II blitt svertet og krevd revet på grunn av hans brutale framferd i Kongo.
• I USA har presidenten reagert kraftig og mener landets historie rives i stykker når man fjerner statuer av sørstats-generaler fra borgerkrigen i USA.

---