Vi løftet våre øyne opp mot himmelen

I renessansen ble blikket flytta fra en indre Gud til et ytre skaperverk. Kopernikus satte i gang en veldig dreining i hvordan vi ser på vår plass i universet.

Da sola og planetene fortsatt sirklet rundt jorda, opererte vi med et geosentrisk, eller ptolemeisk verdenssyn. Å plassere jorda i midten skapte en rekke rare utfordringer, planetene måtte gjøre små piruetter for å oppføre seg noenlunde som planlaget, og de to planetene som ligger mellom jorda og sola forsvant helt av syne rett som det var.
Da sola og planetene fortsatt sirklet rundt jorda, opererte vi med et geosentrisk, eller ptolemeisk verdenssyn. Å plassere jorda i midten skapte en rekke rare utfordringer, planetene måtte gjøre små piruetter for å oppføre seg noenlunde som planlaget, og de to planetene som ligger mellom jorda og sola forsvant helt av syne rett som det var.
Slik forestilte Kopernikus at universet var organisert. Sola i midten og planetene i ulike sfærer ut til der fiksstjernene holdt til. Fiksstjernene som sto stille i forhold til hverandre og gjerne inngikk i stjernebilder. Først med Isaac Newton ble det klart at dette var en illusjon.
Slik forestilte Kopernikus at universet var organisert. Sola i midten og planetene i ulike sfærer ut til der fiksstjernene holdt til. Fiksstjernene som sto stille i forhold til hverandre og gjerne inngikk i stjernebilder. Først med Isaac Newton ble det klart at dette var en illusjon.
Nikolaus Kopernikus ble født i Toruń i det daværnde kongedømmet i Polen. Han fikk bekostet en fancy utdanning av en rik onkel, og ble etter hvert kannik i Frombork i Ermland. Der brukte han mye tid på å glane opp mot stjernene.
Nikolaus Kopernikus ble født i Toruń i det daværnde kongedømmet i Polen. Han fikk bekostet en fancy utdanning av en rik onkel, og ble etter hvert kannik i Frombork i Ermland. Der brukte han mye tid på å glane opp mot stjernene.
Pål Buset
Publisert Sist oppdatert

Rundt år 1500 gikk Månen, Sola, Venus, Merkur, Mars, Jupiter og Saturn fortsatt i bane rundt jorda. Med ujevne mellomrom gjorde de noen små, eksentriske krumspring, kalt episykler, for å hente seg inn og opptre omtrent som forventa. Slik Jerusalem av guddommelig nødvendighet befant seg i sentrum på middelalderens verdenskart, var det helt selvsagt at jorda var universets midtpunkt.

Med en grublende polakk skulle denne selvsagtheten rokkes. Først ble ideen om at jorda gikk rundt sola og ikke omvendt, blåst av, men i løpet av noen hundreår forandret universet seg til det ugjenkjennelige.

Den grublende polakken var Nikolaus Kopernikus, som vokste opp i Toruń i Polen på slutten av 1400-tallet. Han ble sendt til Krakow og seinere til Nord-Italia og fikk en solid utdannelse innen teologi, kirkerett, astronomi og matematikk. Etter hvert fikk han tildelt embetet som kannik i Frombork i Ermland, og kunne der sitte velbemidla livet ut mens han grubla over himmellegemenes vandring.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

kultur
Powered by Labrador CMS