Vekkelse og kaffekos

– Samfunnsformålet var noe av det vekkelsesbevegelsene markerte seg på, og de brukte kaffe og kake som en erstatning for snaps, sier den danske historikeren Ole Hyldtoft til avisen Kristeligt Dagblad. Han har skrevet bok om matvaner og nytelseskultur i Danmark på 1800-tallet.

I Mad, drikke og tobak 1835–80, skriver historikeren at noe av årsaken til kaffens suksesshistorie i Norden kan knyttes til de folkelige og religiøse bevegelsene som ble populære i løpet av den samme perioden.

Hyldtoft mener kaffens inntog i Danmark var ideell for vekkelsesbevegelsene, som tok avstand fra alkohol samtidig som de hadde behov for «noe godt» som kunne trekke folk til møter. Mye tyder på at det samme gjelder for den kaffeelskende nasjonen Norge, som lenge har figurert høyt på lister over verdens mest kaffedrikkende folk.

LES MER: Inviterer «fienden» på kaffe og kake

Kaffeslabberas

– Det er ikke tilfeldig at «kirkekaffe» har blitt et velbrukt begrep, sier Rolf Inge Larsen. Han er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Tromsø, og har forsket på kirkehistorie, læstadianisme og lutherdom. Eriksen trekker spesielt frem læstadianerne som ivrige kaffedrikkere, og forteller at til tross for det sterke totalavholdssynet som rådet, var kaffen et tillatt nytelsesmiddel.

– Det finnes mange beskrivelser av kaffeslabberas i læstadianerbevegelsen. Kaffe var «innafor» i avholdsmiljøer, og det ble som regel alltid invitert til en kaffetår etter vekkelsesmøter, gjerne hjemme hos noen.

Historikeren har funnet mange skildringer av kaffeinntak også i andre vekkelsesbevegelser.

– I en beskrivelse fra en lammersk menighet på 1850-tallet, sto det at man samlet seg til vekkelsesmøter fra fredag til søndag. Samlingene besto av sang, bønn, søvn og kaffe, sier Larsen.

LES MER: Den streiteste ungdommen

Substitutt for sprit

Også forfatter og journalist i avisen iTromsø, Egon Holstad, mener kaffekulturen og vekkelsesmiljøene har gått hånd i hånd gjennom årene. Han er i disse dager aktuell med paperback-utgave av boken Den norske kaffesjela, der han tar for seg nordmenns lidenskapelige forhold til den koffeinrike drikken.

– For læstadianere var kaffen veldig viktig som substitutt for sprit, sier Holstad.

– Selv de mest pietistiske miljøer har jo elementer av nytelse som de tillater, og både kaffe og tobakk anses som «innafor» der alkoholen er forbudt.

LES MER: Kastet ut fordi han ikke kjøpte øl

Gjensidig glede

Larsen mener kaffen helt klart har spilt en stor rolle i ulike kristne miljøer, men er usikker på om vekkelsesbevegelsene skylder noe av sin popularitet til kaffen.

– Selv vil de nok mene at det er andre ting enn kaffe og kaker som trekker folk til møtene, men det har nok vært gjensidig glede i kaffens og vekkelsesbevegelsenes utbredelse. Kaffekjellere har vel tjent godt på misjonsmøter opp igjennom årene, sier Larsen.

– Men jeg har sett plakater fra utover 1900-tallet som reklamerer for kirkekaffe og -kaker, og husker selv fra min ungdom at menigheten reklamerte for kaffe etter møter, så det tyder nok på at de trodde det ville trekke folk til vekkelsesmøtene.

Egon Holstad tror ikke kaffen er like forlokkende for folk som oppsøker religiøse møter i dag, ettersom en rykende fersk kaffekopp er tilgjengelig på hvert gatehjørne i byene. Men at kaffekosen var med på å lokke folk til vekkelsesbevegelser på 1800-tallet, ser ateisten Holstad slett ikke bort fra.

– Jeg liker veldig godt tanken på at det er kaffen og ikke det religiøse budskapet som trakk folk til disse møtene, men har dessverre ikke noe belegg for å påstå det, sier han.