Vatikanet tiet om Benedikts kritikk

Pave emeritus Benedikt XVI hyller sin etterfølger og mener det er en indre kontinuitet mellom hans eget og Frans' pontifikat.

Dette var fortellingen som først ble servert fra Vatikanets kommunikasjonssjef, Monsignore Dario Viganò forrige mandag.

Da ble det holdt boklansering for et nytt 11-bindsverk om teologien til pave Frans, og Viganò leste høyt fra et brev fra Benedikt som var et svar på en invitasjon til å lese verket. Samtidig ble et bilde av selve brevet offentliggjort.

Så begynte spørsmålene å melde seg:

#ReleaseTheLetter

Hvorfor var to linjer nederst på brevet helt ­tåkete? Og hva sto egentlig på side to av samme brev? På bildet lå denne siden pent henslengt under det nye bokverket, kun med signaturen til Benedikt synlig.

Saken begynte nå å rulle på sosiale medier, og på Twitter gikk hashtaggen #ReleaseTheLetter viralt. Mange konservative bloggere tolket bildet som et forsøk på sensur av den emeriterte paven.

Vatikanet ble anklaget for å spre falske nyheter, og for å ha manipulert bildet med et bilderedigeringsprogram.

Saken fikk etter hvert navnet «Lettergate» blant kommentatorene, med henvisning til «Watergate»-skandalen, den politiske skandalen som i sin tid felte president Richard Nixon.

LES OGSÅ: – Paven er ingen god lagspelar

Avslo å lese

Lørdag bøyde Vatikanet av for påtrykket, og offentliggjorde hele brevet. Da kom det frem at Benedikt rett og slett hadde takket nei til å lese det nye bokverket.

«Du vil sikkert forstå mitt avslag», skrev han til Viganò.

Han kritiserte videre at den tyske teologen Peter Hünermann var en av forfatterne av bokverket.

Hünermann, påpeker Benedikt i brevet, ledet en rekke «anti-pavelige initiativer» under Benedikts pontifikat fra 2005 til 2013. Og han kritiserte også forgjengeren Johannes Paul IIs tekster, herunder rundskrivet Veritatis Splendor fra 1993. Der angrep Hünermann «pavens læremessige autoritet særlig i spørsmål om moralteologi», påpeker Benedikt i brevet.

– Ikke sensur

I en pressemelding fra Vatikanets sekretariat for kommunikasjon heter det at det aldri var «noen intensjon om sensur». De skriver de at brevet var privat, og at Viganò derfor bare hadde sitert delene som var opportune for formålet, som var boklanseringen.

Noen av spørsmålene som er blitt reist den siste uken, er likevel ubesvarte. Deriblant hvorfor Hünermann i utgangspunktet ble hentet inn som bidragsyter til det nye bokverket.