Unge TV-seere har etterlyst en rollefigur som Sana i Skam

NRKs ungdomsserie Skam har blitt vårens store popkulturelle snakkis. TV-serien om de fem venninnene på Nissen videregående i Oslo handler i grove trekk om festing, fyll og flørting. En av de sentrale karakterene er den muslimske jenta Sana, som står med ett bein planta i venninnegjengen og det andre i sin og familiens religiøse tilhørighet.

– Jeg har ikke sett en slik rollefigur på TV før, verken i Norge eller internasjonalt, sier Gry Cecilie Rustad, postdoktor ved Institutt for medievitenskap i Oslo, som nå jobber med et forskningsprosjekt om serien.

Hun mener norsk drama har hatt en lei tendens til å skildre verden gjennom øynene til hvite menn, men at Sana står for et brudd med denne tradisjonen.

– Det har vært få kvinnelige hovedpersoner, og minoritetene har nærmest vært fraværende. Nå håper jeg suksessen til TV-serien Skam kan vise vei og åpne for større mangfold i hvem som forteller og hvem det blir fortalt om, sier Rustad.

Nylig gjorde Dagsavisen en gjennomgang av planene for 15 TV-serier som de neste to årene skal ha premiere på NRK, TV2, TV3 og TVNorge. Gjennomgangen viste at seriene med få unntak byr på hvite og etnisk norske skuespillere i alle bærende roller. Ingen av seriene har rollefigurer som Sana, ifølge Dagsavisen.

LES KOMMENTAREN: Skams suksess hever statusen til ungdomskulturen

Eldre enn sin alder

Det er NRK P3 som står bak TV-serien Skam. Redaksjonssjef Håkon Moslet forteller at rollefiguren Sana ble utviklet fordi de fikk tilbakemeldinger om at dette var en rollefigur målgruppa ønsket seg.

– Da vi gjorde research, snakket vi med en muslimsk jente i Drammen. Hun mente at muslimske jenter ble framstilt som ofre, om de i det hele tatt ble skildret. Så hun ønsket å se en sterk og selvstendig muslimsk jente med egne meninger, som tar initiativ. Før Sana har ikke denne karakteren blitt vist på norsk TV. Hun skiller seg veldig ut og setter troen foran alt annet. Men samtidig er hun et bindeledd i jentegjengen.

– Hvorfor tror du målgruppa ønsket en slik person i serien?

– Den muslimske jenta med hijab framstilles ofte som en det er synd på og som ikke får ha egne meninger. Virkeligheten er mer nyansert. Mange muslimske jenter er gode på skolen, tar utdannelse og er en ressurs i sitt miljø.

Sana er et bilde på dette, mener Moslet.

– Troen gir henne tyngde og trygghet. I møte med resten av jentegjengen har Sana en ballast de mangler. Hun har et bein i troen og et annet i norsk ungdomskultur.

LES MER: – Kristne påvirkes av å ha fellesskap med muslimer

Religion som rettesnor

I siste episode spør seriens hovedperson Noora om ikke Sana noen gang har lyst til å «drikke seg dritings og hooke med folk», som er slang for å kline. Jo, sier Sana, men troen er sterkere enn lysten.

– Det er noe jeg tror mange vil kjenne seg igjen i. Mens unge som ikke har et forhold til tro nok kan lære mye av Sana-karakteren.

– Kunne serien hatt en rollefigur som var tydelig kristen?

– Det kunne vi sikkert. Men denne serien handler om Oslo i nåtid. For mange etnisk norske ungdommer er ikke tro noe de forholder seg til, mens mange muslimske ungdommer har troen som rettesnor.

– Så når dere skulle skildre Oslo-ungdommers forhold til religion, var det mest relevant å skildre islam?

– Ja, det var nærliggende å gripe tak i det. Det er høy temperatur og mye frykt rundt islam. Dette er en serie som skildrer tilværelsen til ungdommer i Oslo, hvor dette er et veldig aktuelt tema.

LES MER: Må muslimske menn håndhilse på kvinner?

Rollemodeller

I helgen skrev Vårt Land at muslimske ungdommer har gjort det lettere for unge kristne å utøve sin tro åpent. Blant annet viser en undersøkelse fra Universitetet i Oslo at muslimske ungdommer ofte er mer trygge i egen tro enn majoritetsnorske kristne, som i større grad er vant til å forholde seg til sekulære omgivelser.

Ronald Synnes ved Universitetet i Agder mener mange kristne blir inspirert av hvordan muslimske ungdommer viser troen sin. Synnes har ikke sett TV-serien Skam, men mener mange muslimske tenåringsjenter kan oppleve det som positivt at en hovedperson i en populær TV-serie ligner dem selv.

– De blir ofte ansett som representanter for en minoritetsgruppe eller en religiøs gruppe, og dette er begrensende for dem. Så de velintegrerte flerkulturelle rollemodellene, som det finnes flere av i offentligheten, spiller en viktig rolle for norske muslimske jenter, sier Synnes.