Ufokusert minne om kunst

Årets Momentum skuer bakover uten at det fører med seg særlig mye ­forståelse for hverken kunstens fortid eller nåtid.

Andre Alves verk Pre-text (2012–2019) er vår anmelders favoritt blant de nye på Momentum biennalen. – I all sin enkelhet sier det noe om hvordan vi hele tiden redigerer fortiden når den dukker opp igjen, skriver Kjetil Røed.

Hvordan kan en biennale, en kunstutstilling som finner sted annethvert år, huske seg selv? Det er et viktig spørsmål i forbindelse med årets Momentum, som langt på vei viser verk fra tidligere utgaver av nettopp ­denne ­utstillingen. Momentum «ser tilbake på ni tidligere utgaver, erindrer og gjenskaper ­øyeblikk som kan definere nåtiden,» leser jeg i biennalens selvpresentasjon.

Enkelt sagt vises rett og slett mange verk vi har sett på tidligere på nytt i årets ­Momentum. Og sånn er det jo: når vi minnes noe så, ja, dukker det opp igjen.

Dobbelteksponeringer

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP