Kultur

– Tenk film når du lager nettmesse

Altfor mange filmer messen uten å tenke seg om. Det hevder filmregissør Trygve Hagen og utfordrer menigheter til å tenke mer på filmens premisser.

– Nesten helt umulig, sier den erfarne kortfilmprodusenten og regissøren Trygve Hagen om det å filme en gudstjeneste. «Helt umulig», sa en sokneprest for et tiår siden. Hun mente en gudstjeneste krevde tilstedeværelse og satte stopp for menighetens overføring til pleiehjemmet i bygda. Da reiste menigheten seg i protest, og soknepresten måtte gå. Bygdas gamle fikk igjen se sin gudstjeneste.

Stor interesse

Tallene fra Den norske kirke viser at både enkle og mer gjennomarbeidede sendinger har god oppslutning. I ei tid der alle er isolerte, er det ikke bare mulig å dele en gudstjeneste på nett. Det er nær sagt blitt det eneste mulige.

– Men altfor mange menigheter rundt om i landet gjør det, uten å tenke seg om. Det vil si tenke har de nok gjort, og stolt på Ordet uansett vil nå fram. Men hvordan det skal gjøres, for å gjøre Ordet om frelsen og Han som har brutt dødens og intethetens lenker, mest mulig tilgjengelig, virker det ikke som man har brydd seg så mye med, sier Trygve Hagen som har tatt opp debatten på Facebook.

Bildene avgjør

Nettstedet Tro & Medier gir helt konkrete råd og ett av dem er advarende: For noen menigheter blir det for vanskelig. De anbefaler derfor å unngå direktesendte gudstjenester og heller prøve seg fram og øve i nett som krever innlogging. En bør tenke nøye gjennom både hva man sier og gjør.

Spørsmålet er uansett om det menigheten deler på nett er en gudstjeneste eller viser en gudstjeneste. Soknepresten som sa nei, var klar. Forskerne Egil Sæbø og Hans-Olav Hodøl så i 2015 nærmere på NRKs overføring av gudstjenester, og konkluderte motsatt. Det meste av en gudstjeneste kan bli formidlet gjennom en TV-sending.

– Det er i stor grad bilderegien som avgjør om sendingen er en gudstjeneste eller viser en gudstjeneste, konstaterte forskerne.

Trygve Hagen sier det samme. Når du selv er til stede i en gudstjeneste, velger du bildene. Du velger i mindre grad hva du vil høre og ikke høre, presiserer forskerne. Bilderegien har du full kontroll på. Du kan lukke øynene eller se på alterbilder, salmebok eller andre mennesker mens presten preker.

– Kanskje bør man derfor tenke mer på filmens premisser. Når kameraet bare registrerer, så er det noe som stenger, sier Hagen og innrømmer samtidig at han ikke vet.

Filmens premisser

Til tross for egen skepsis, har Hagen vært med og laget videogudstjenester fra Uranienborg kirke i Oslo denne påska. «Påskedag i Uranienborg kirke» ligger på Youtube og Uranienborg kirke sin hjemmeside. Hagen ser gode eksempler i andre sendinger og viser til tekstlesningene på Langfredag fra Tromsø domkirke og fra St. Pauls kirke i København.

– Men hovedutfordringen gjenstår; hvordan blir vi som publikum og menighet med når presten taler til oss. Det kan være vanskelig nok når man er til stede i kirken. Med gudstjeneste for kamera, er det verre, mener Hagen.

– Hva mener du med å tenke på filmens premisser?

– Selv ikke NRK sin naturtro «overføring» av en høymesse er det samme som gudstjenesten slik vi opplever den når vi er til stede selv. Når vi filmer gudstjenesten, får den religiøse riten en annen form, rett og slett fordi den er laget i filmens språk. Det er et eget språk selv om det vi ser og hører ligner på virkeligheten, sier Hagen.

Han illustrerer poenget med eksempler: Ser vi presten langt unna eller helt nær. I mørke, i motlys eller veldig opplyst. Sier liturgen det hun skal si i flere deler og med ulike bildeutsnitt eller er det hele filmet i én eneste lang tagning der kamera står helt stille og presten sier nådehilsen, leser dagens tekst og prediker uten at kameraet stopper?

– Hvordan snakker liturgen? Med langsom, fin rytme, eller med usikker stemme. Og kanskje aller vanskeligst, hvor skal hun feste blikket? Alt dette er en del av filmspråket og betyr noe, sier Hagen.

Tom kirke

På Facebook har han fått reaksjoner, blant annet fra pensjonert prest og massemediemann Kåre Rånes. Han mener nettsendingene har en styrke i at man kan følge tekst både ved skriftlesning og sang. Rånes synes det er unødvendig med bilder fra det store kirkerommet som likevel er tomt.

– Poenget med disse virtuelle fellesskapene er vel å vise en kirke for deg, ikke en tom kirke, sier han.

Siden gudstjeneste er fellesskap vil Rånes heller se deltakere samlet nede i koret, enn plassert rundt om i den store kirka. De liturgiske handlinger bør også tilpasses kamera og skjerm. Rånes fortrekker også live streaming framfor opptak.

– Det gir nerve! Det er en allmenn sannhet. Spør en sportsreporter!

Deltakelse

Hagen mener tvert imot at de ufrivillige pauser han kan godta når han er til stede i kirka, bare blir irriterende på film.

– Da framstår det som et amatørmessig uttrykk for at man nettopp ikke tar gudstjenesten på alvor som dramaturgi og skuespill. Man må gjøre bildevalg og redigere, det vil si, bestemme hva som skal med og ikke, mener Hagen.

Selv om man ikke kan delta i nattverd og dåp, mener Sæbø og Hodøl at TV-gudstjenesten gjør det mulig for seeren å være noe langt mer enn bare en betrakter.

– Hvis seeren får mulighet til å delta i salmesangen ved at salmeteksten legges på skjermen foran bilder som kan bidra til konsentrasjon om teksten, er programmet en gudstjeneste, skrev de to i en artikkel i tidsskriftet Teofilus i 2016.

Evaluering

I Den norske kirke starter nå arbeidet med å evaluere arbeidet som er gjort på nett. Så langt har kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig og Kirkerådets stab hatt hendene fulle med få følge opp de mange nettaktivitetene.

– Selv om den tekniske kvaliteten ikke alltid har vært topp, tilbys det kirke på måter som ikke har vært prøvd før. For mange har det vært en aha-opplevelse å se hvor langt man kan nå ut til folk man ellers ikke når. De fleste prester har opplevd at de snakker til mange flere. Nå må vi få oversikt over hva har vi lært og hva vi trenger mer av. For veien videre kommer til å innholde et større digitalt tilbud uavhengig av korona, sier hun.

Startet med mobilen

I Østenstad kirke i Asker startet nettoverføringen av gudstjenesten som et gruppearbeid i familiene til prest og organist.

Astrid Sætrang Morvik er sokneprest i Østenstad menighet i Asker. Så fort søndagsmessen ble avlyst på grunn av smittefare, ble hun utfordret av en kollega til å ta på seg presteskjorta og si noen ord til menigheten på nett. Hun valgte prestekjolen. Datteras mobiltelefon ble kamera. Mannen hennes var tekstleser, og organistens mann sang. Liturgien var forenklet og kortet ned til en snau halvtime direktesendt messe.

– For oss var det et viktig poeng at det fikk den nerven som direktesending gir. Det blir ikke like polert, men veldig autentisk, og det er viktig, sier Morvik.

Ville bidra

Simen Udnes så den første sendingen og tilbød seg å hjelpe til. Han tok med seg utstyr og rigget til en flerkameraproduksjon. Nå står studioet i kirka, og det gjøres opptak hver søn- og helligdag. Men den enkle malen fra første sending er beholdt.

– Det skal være gjenkjennelig og noe menigheten kan delta i. Folk savner kirka, sine prester og organister. De savner sitt eget fellesskap, sier Morvik.

Det fellesskapet forsøker menigheten å erstatte på denne måten uten særlig andre virkemidler enn å vise ansikter i kirkerommet.

– Men vi kan se hverandre. Den gjenkjennelsen det gir er viktig. Vi inviterer folk til å synge med på salmer, delta i bønner og trosbekjennelse, og vi oppfordrer til å vippse gave. Så mangler vi sakramentene. Det får vi ikke gjort noe med. Nattverd er en fellesskapshandling som får vi savne inn til videre, sier soknepresten.

Meningsfullt

Selv ble hun skuffet over motbøren fra sentralt kirkelig hold som rådet menighetene til å nøye seg med å vise til NRKs nasjonale gudstjenester. Prestene skulle ikke legge lista for høyt.

– For oss er det meningsfullt å gjøre det. Har vi ikke gudstjenesten å jobbe fram mot, mister vi strukturen i hverdagen, sier Morvik.

Erfaringen har for henne vært en øvelse i å uttrykke seg kortere og mer poengtert. Og det er mange flere som ser på nettgudstjenesten enn de som er på gudstjeneste til vanlig.

---

Nettmesser

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur