Tegner frykten for framtiden

I Flu Hartbergs nye bok, Moderator, presenterer han i tegneserieform det han kaller «en postapokalyptisk fortelling om heltemot, politikk, religion og teknologi».

– Jeg har naturligvis med synde­floden i den nye boken. Det religiøse ligger hele tiden der som en mulig forklaring på frykten for den endelige kata­strofen. Egentlig slipper religionen billigere fra det her enn i det jeg ellers tegner. Jeg kan være ganske slem, men prøver å unngå å være blasfemisk.

Avtrykk

I Moderator beskriver han det religiøse som en diffus, overordnet makt man egentlig ikke kan sette ord på, men som prøver å rette opp, ­eller moderere, menneskenes feil. Det som kan føre til den endelige katastrofen.

Avistegneren i Dagbladet, som også er vitsetegner i Fagprat, sier det faller ham helt naturlig å ­benytte Bibelen og kristendommen som ­referanse i det han tegner.

– Det er et tema jeg kan, fordi jeg vokste opp med det. Men det er også noe jeg fortsatt har behov for å gjøre opprør mot.

Selv om han er prestesønn, meldte han seg tidlig ut av kirken, og kaller seg ikke lenger en troende. Likevel merker han rett som det er at kristendommen i barndomshjemmet har satt igjen avtrykk i ham.

– Jeg synger kristne godnattsanger for ungene mine. Når ateister, eller andre som svartmaler troen, inviterer til debatt, blir jeg, som har vært så opprørsk og kritisk til troen, ofte en forsvarer av kristendommen. Kulturelt sett har jeg ikke forlatt kristendommen.

LES OGSÅ: Eksperter hevder vi er på randen av dommedag

Praktisk dommedagssjanger

– Er det Bibelens beskrivelse av dommedag, og himmel og helvete, som har trigget deg til å ha dét som referanse i så mange av arbeidene dine?

– Det er mer slik at jeg har ­observert det, også utenfor kirken. Mange tegnere tyr til gud- og djevelsymbolikk i super­helt- og actionfortellingene sine. Der hører dommedag og apokalypse­ naturlig med. Det er en ­besnærende og praktisk sjanger. Selv bruker jeg det ofte for å få ­karakterene i tegneseriene mine til å møtes.

Før 37-åringen ga seg de armageddonske tegneseriene i vold, hadde allerede storebroren Aslak Hartberg gjort suksess i hip hop-bandet Klovner i kamp.

– Hva sier prestefaren deres om at sønnene hans har gått i helt andre fotspor enn hans?

– Det virker som familien vår synes det er helt ok. Når de innimellom synes jeg går litt over streken i bruken av religion, sier jeg bare at jeg er i min fulle rett til å tulle med det, siden jeg ble påtvunget det.

LES OGSÅ: Verden går stadig under i ungdomslitteraturen

Handler om grådighet

Kristian­ Hammerstads Trigrammaton er fortellingen om en kvinne og en mann med fedre som jobber med et topp hemmelig prosjekt for å utvinne ny energi. I metodene benyttes så vel parapsykologi som hedenske ritualer, og det hele blir ­etter hvert nokså ubehagelig og ­marerittaktig.

– Historien handler om hvordan korttenkthet og grådighet kan føre oss inn i den store ulykken. Det er en apokalyptisk og kosmisk horror-historie, hvor mennesker i sin søken etter rikdom utviser slik likegyldighet til naturen og universet at de går for langt, sier illustratøren og tegneserieskaperen som har hatt flere oppdrag fra New York Times og Penguin Books.

– Er historien i Trigrammaton en advarsel til menneskene?

– Det kan man godt si. Historien gjenspeiler i hvert fall min egen frykt for at vi skal over­skride noen grenser i vår grense­løse higen etter materielle goder. Det er også en oppfordring til alle folk om å tenke lenger enn til den neste lønnsslippen, og mer på miljøet. Hvis ikke, kan det koste oss dyrt. Den litt skumle historien har likevel en del ­humor i seg.

Tidligere tegninger Hammerstad har publisert både i Norge og i utlandet, har ikke sjelden vært både guddommelige og djevelske skikkelser.

– Det er vanlig i skrekklittera-
tur. Det er ikke nødvendigvis 
snakk om en bibelsk gud eller­ djevel, men en inter­essant og ­anvendelig ­palett for bestemte sinnsstemninger 
og naturkrefter. Også zombier, vampyrer og monstre kan for 
meg fylle en slik funksjon.

LES OGSÅ: Post-apokalyptisk overlevelsesguide

Speilbilde av tiden

Tegne­serieekspert Morten Harper har skrevet flere bøker om tegneserienes form, historie og innhold. Han tror Hartbergs og Hammerstads nye bøker, med et science fiction-aktig endetidsperspektiv, representerer en liten ny trend innen norske tegneserier.

– Med Hartberg og Hammerstads bøker kan det se ut som det nå bryter frem en science fiction-aktig og apokalyptisk retning. Det er ikke akkurat overraskende, vi har en god stund sett det tydelig i ungdomslitteraturen.

– Hvorfor tror du det skjer?

– I likhet med andre kulturelle­ uttrykk, gjenspeiler ofte tegneserier tiden vi lever i. Uroen i verden i dag, med terrortrussel, flyktningstrøm, og faren for klimakatastrofe, virker nok inn. Det samme tror jeg dataspillene gjør, med sine virkelighetsoverskridende og dualistiske univers.

LES OGSÅ: Heller film­monstre enn virkelige ­mareritt

Nytt og spennende

Blant andre norske tegneserieforfattere som tidligere har benyttet apokalyptisk preget science fiction, trekker Harper frem Pushwagners (kunstnernavn for Terje Brofos) satiriske og samfunnskritiske serie Soft City. I høst har den også kommet i amerikansk utgave. Et annet eksempel er Sigbjørn Lilleengs bok Generator, et dystert fremtidsbilde fra en gusten storby. I høst utgir Lilleeng tegneserieromanen Mellom planeter, som tar oss ut i verdensrommet.

– Disse eksemplene hører likevel med til unntakene. At vi i høst omtrent samtidig får flere bøker med et apokalyptisk tema, er noe nytt og veldig spennende, sier Morten Harper.