Heller filmmonstre enn virkelige mareritt
Skrekkbilder av terrorister med bombebelter får mange til å flykte inn i monstrenes fantasiverden, hevder dansk forsker.
Science fiction-serien Stranger Things har fått mange nordmenn til å krype sammen i sofaen foran TV-skjermen. Med skrekkblandet fryd følger publikum en ungdomsgjeng i en amerikansk småby, hvor en slumrende tilværelse snus på hodet når en marerittaktig skapning fra en annen verden vekkes til live i vår verden, og jakter på små barn.
– Monsteret i Stranger Things fungerer som et speilbilde av en kultur full av fobier og engstelse. I perioder med store samfunnsmessige omveltninger og sosial turbulens eller krise, står monstrene i kø for å slippe til. Et klassisk monster er enklere å forholde seg til enn terrorister med selvmordsbomber, som gjør virkeligheten til et sant mareritt, sier Mathias Claesen, assisterende professor i litteratur og media ved Århus Universitet, til Kristeligt Dagblad.
Danmarks eneste monsterekspert hevder overfor den danske avisen at frykten for det fremmede, som gjerne gjemmer seg i mørket, er urgammel og har satt dype spor i menneskers DNA.
