En gang i året stiller tidsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists den symbolske dommedagsklokken. I år står viseren tre minutter på midnatt, samme faretruende posisjon som i fjor.
Klart forverring
Til sammenligning stod den på langt mer behagelige 17 minutter på 12 etter avslutningen av den kalde krigen i 1991.
– Verdenssituasjonen er fortsatt svært truende for menneskeheten. Det er presserende behov for tiltak som reduserer farene som skapes av kjernefysiske våpen og klimaendringer, advarer tidsskriftet.
Det er særlig trusselen for kjernefysisk krig og manglende framgang i klimakampen, som får ekspertene til å beholde klokkeviseren bare tre minutter før midnatt.
LES OGSÅ: Lengter etter dommedag
Iran-avtale positivt
De peker på et par diplomatiske suksesser det siste året, som atomavtalen med Iran og klimaavtalen i Paris. Den siste mener de likevel ikke er klar nok på hvordan man skal klare å begrense klimaoppvarmingen til under 2 grader over førindustrielt nivå.
Dessuten ble 2015 igjen et år med global varmerekord. På den positive siden trekker ekspertpanelet fram pavens encyklika om klimaspørsmålet, mens de peker på den britiske regjeringen og det republikanske partiet i USA som negative klimaeksempler.
Farligere under den kalde krigen?
Direktør Kristian Berg Harpviken ved PRIO mener forskningsmiljøet bak dommedagsklokken legger i overkant sterk vekt på faren for kjernefysisk krig, sammenlignet med andre trusler. Samtidig mener han det er god PR for atomforskerne og en effektiv måte å nå fram med et viktig budskap i mediene.
– Jeg synes de setter klokken dramatisk nær midnatt nå, sammenlignet med flere perioder under den kalde krigen da verden bare var en potensiell misforståelse unna det som kunne ført til et menneskeskapt dommedag, sier Harpviken.
Nærmest stupet i 1953
Ifølge ekspertpanelet, som inkluderer 16 Nobelprisvinnere, har verden bare i 1953 stått nærmere et selvutslettende stup enn de siste to årene. Da dirret minuttviseren 2 minutter på midnatt, fordi USA testet hydrogenbomben som var mange ganger kraftigere atombombene USA slapp over Hiroshima og Nagasaki i 1945.
– Verden flommer over av endringer. Ikke i noen retninger ser vi stabil velstand. Det er et forferdelig rot, sa USAs tidligere utenriksminister George Shultz under presentasjonen i går.
LES OGSÅ: Kristne sprer nye rykter om dommedag
Økt spenning Russland-Vesten
Ekspertene påpeker at spenningen mellom USA og Russland nå er på nivå med de verste periodene under den kalde krigen. Og begge landene planlegger gigantiske kjernefysiske moderniseringsprogrammer.
Det kjøligere klimaet har ført til troppe- og våpenforflytninger både i Nato og Russland, og store militærøvelser. Konfliktene i Ukraina og Syria fortsetter, også her med atommakten Russland som sentral aktør. Både Kina, Pakistan, India og Nord-Korea øker sine arsenaler av kjernefysiske våpen.
Spilleregler går i oppløsning
PRIO-direktør Harpviken er bekymret over at tidligere felles forståelse for internasjonale spilleregler nå er i ferd med å forvitre. Det øker risikoen for konflikt mellom stormakter som USA, Russland og Kina, og mellom nabolandene India og Pakistan som begge har atomvåpen.
– Utsiktene til en kjernevåpenfri verden er kraftig svekket siden president Barack Obama nevnte dette som en mulighet da han tiltrådte. Nå øker i stedet USA faren for en glidende overgang mellom konvensjonell og kjernefysisk krig, ved å innføre mindre, taktiske atomvåpen, sier Harpviken.
LES OGSÅ: Blodmåne-spekulasjoner skaper endetidsfrykt
Frykter IS og ny bioteknologi
Ekspertene nevner også Den islamske staten (IS) samt såkalt cyberkrigføring, som en økende trussel i fjor.
De er dessuten bekymret for den rask voksende mengden av radioaktivt avfall som må håndteres sikkert, og advarer mot at ukontrollert teknologiutvikling innen bioteknologi og kunstig intelligens kan bli en trussel mot menneskeheten.
Klokken tikker
Et ekspertpanel, som i år inkluderer 16 Nobelprisvinnere, har hvert år siden 1947 stilt den såkalte dommedagsklokken i tidsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists.
2016: 3 minutter på 12
Økt spenning Russland-Vesten. Kraftig modernisering av atomvåpen i Russland og USA. Nord-koreansk prøvesprengning. Ikke kontroll med klimaoppvarmingen. Ukontrollert teknologiutvikling kan skape risiko.
2010: 6 minutter på 12
Håp om framgang i retning målet om en verden uten atomvåpen. Positive forhandlinger mellom Washington og Moskva for en oppfølging av START-avtalen.
2002: 7 minutter på 12
Frykt for at terrorister kan få tak i kjernefysiske våpen eller materiale. USA uttrykker ønske om en ny generasjon kjernefysiske våpen som kan ødelegge skjermede mål langt under bakken.
1998: 9 minutter på 12
India og Pakistan tester kjernefysiske våpen med tre ukers mellomrom. Russland og USA har fortsatt 7.000 kjernefysiske stridshoder som kan skytes mot motparten innen 15 minutter.
1991: 17 minutter på 12
Den kalde krigen avsluttes. USA og Russland gjør seg klare til store kutt i sine kjernefysiske arsenaler.
1984: 3 minutter på 12
Forholdet mellom USA og Sovjetunionen er på sitt kaldeste på flere tiår. USA-planer om utvikling av et rakettskjold i verdensrommet skaper frykt for nytt våpenkappløp.
1981: 4 minutter på 12
Sovjetunionen invaderer Afghanistan.
1974: 9 minutter på 12
Sør-Asia får atomvåpen når India foretar sin første kjernefysiske våpentest.
1963: 12 minutter på 12
Etter et tiår med stadige kjernefysiske tester, signerer USA og Sovjetunionen en avtale om delvis prøvestans.
1953: 2 minutter på 12
Verken før eller siden har viserne vært stilt så nær midnatt, etter at USA testet sin første hydrogenbombe
1947: 7 minutter på 12
For første gang dukker dommedagsklokken opp på forsiden av tidsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists. Den er ment som en advarsel fra kjernefysiske forskere og andre om faren for å utslette verden med atomvåpen.
