Teaterforestillingen «Gå» guider oss gjennom Oslo med hodetelefoner

Publikum utstyres med hodetelefoner og hver sin bærbare mp3-spiller. Vi blir guidet gjennom Oslo sentrum, fra teaterets hovedinngang, gjennom slottsparken og videre opp til St. Hanshaugen. Stemmen på øret tilhører en kvinne som er på vei til akuttmottaket, der moren hennes er. Mens vi går tar vi del i tankene, som blander seg med bybildet.

Privat sfære

Stemmen henter frem hendelser fra dagen i dag, men også ting lengre tilbake i tid. I strømmen av tanker står moren sentralt. En relasjon der sykdom, alderdom og hva som skjer når familierelasjoner rykkes ut av sine vante spor, kommer tett på øret. Forpliktelsen og ønsket om å ta vare på foreldre i livets høst, men samtidig en lengsel etter å fri seg fra omsorgsrollen.

Ane Dahl Torps stemme gir deg følelsen av å være innlemmet i en privat sfære, som om du får ta del i hennes innerste tanker. Samtidig har hun guidens naturlige autoritet, der stemmen ber deg se opp for trikken, gå opp den brolagte bakken til venstre, over et lyskryss eller inn porten til Vår Frelsers Gravlund.

LES OGSÅ: Maja Lundes «Bienes historie» lykkes på scenen til Det Norske Teatret

Rusle-tempo

«GÅ» er siste del av pentalogien «LIVET» - en forestillingsrekke der scenekunst-duoen Goksøyr & Martens skildrer overgangene i livet fra fødsel til død. Denne gangen tas du selv inn i handlingen, i stedet for å ha noen som opptrer foran deg. Hver enkelt vil oppleve vandreteateret forskjellig, der egne livserfaringer, tanker og assosiasjoner spiller med.

«Forestillingen» ender på en høyde, skuende utover gravlunden. Da er moren i historien død og den lille ferden gjennom byen har tatt en drøy time.

At tempoet er skrudd ned til et ytterst rolig ruslenivå, har en effekt i seg selv. Å bevege seg så sakte gjennom bybildet man så ofte haster igjennom, gir et nytt blikk på omgivelsene som fascinerer i all sin hverdagslighet. I «ly av» vandreteaterets rammer tillater man seg også å glane i langt større grad enn ellers.

LES OGSÅ: Man føler seg klokere etter å ha sett ned på Goksøyr & Martens univers i stykket «Dottera»

Uvante rammer

Er deler av gatebildet arrangert? Spørsmålet føles relevant i det to av teaterets skuespillere gjenkjennes, der de baler med et lite flyttelass som kan se ut som bestemors møbler, langs fortauskanten. En eldre, kjent mann trilles forbi i rullestol. På en benk litt bortenfor sitter en mor og bysser et lite barn. Skillet mellom virkelighet og hva som er fingert og plassert inn i bybildet, blandes og blir til tanker rundt livets 
løp.

Teaterfornyere

Toril Goksøyr og Camilla Martens har for lengst markert seg som originale teaterfornyere, med sin bakgrunn fra billedkunsten. Ofte utfordrer de publikum med uvante rammer for forestillingene sine. Med «GÅ» klarer de å åpne sansene våre og forestillingsevnen i møte med det hverdagslige. De innlemmer deg i en fortelling om omsorg du kan relatere til eget liv, og et helt byrom å reflektere over det i. Og de viser hvordan det velkjente kan by på aha-opplevelser, hvis vi bare løfter blikket litt.

---

Gå – vandreteater av Toril Goksøyr og Camilla Martens

• Det Norske Teatret, premiere 14.09.2020
• Lyddesigner: Sigrun Merete Mongstad
• Lydredigering og lydopptak: Liana Degitar

---