Teater

Laila Goody befester sin posisjon som Norges fremste karakterskuespiller

Tsjekhovs Måken er gripende, men fjærlett fortalt på Torshovteatret.

Hvem kan vel på like vart vis beskrive mennesker som lengter etter noe? På Torshovteatret føles det som å få servert essensen av Tsjekhov: Hans unike evne til å vise hindringene vi skaper for oss selv i jakten på lykke. Hvordan vi griper tak i hverandre, uten kanskje å se noen andre enn oss selv. Og om sårene vi skaper, mer eller mindre uforskyldt.

Selv beskrev Anton Tsjekhov stykket som «En masse snakk om litteratur, lite handling og hundre kilo kjærlighet». Skuespillerne hans er krevende nettopp fordi de nærmest er blottet for ytre handling. Tanker og følelser står mer sentralt enn hva karakterene faktisk gjør.

Ikke teksttung

På Torshovteatret gjør strålende skuespillerprestasjoner og en leken regi, sitt til at Måken ikke føles teksttung. Her er dynamikk bak hver replikk. Regissør Hanne Tømta skaper rom for ordene og overrasker publikum ved at man stadig må skifte fokus.

På den intime rundscenen beveger ikke skuespillerne seg bare i scenens midte. De sitter også side om side med publikum i salen, eller forsvinner opp på galleriet der scenerommets sirkelform blir utnyttet til fulle. Slik unngår man å falle i den replikktette fella, men skaper i stedet luft nok for at Måken når kunstneriske høyder. Dramatikk med tyngde, befriende fjærlett fortalt.

LES OGSÅ: Dette var 2018s største teaterøyeblikk.

Tragikomisk

Å bli grepet av et over hundre år gammelt stykke om knugende provinsliv i det førrevolusjonære Russland, sier også noe om hvilke evige spørsmål som lurer mellom linjene. Karakterene i Måken kjemper alle med å finne en mening med sitt lille liv. De vil være noe de ikke er, eller elsker en de ikke får.

Fire personer står sentralt i handlingens sentrum. Her oser skuespiller John Emil Jørgensrud av innestengte følelser og lengselen etter å bli sett, i rollen som kunstnerspiren Konstantin Treplev. Etter en mislykket fremføring av et teaterstykke han har skrevet, der kjæresten Nina (Hanne Skille Reitan) spiller hovedrollen, forlater hun ham til fordel for morens kjæreste, den berømte forfatteren Trigorin (Trond Espen Seim).

I et ensemble der samtlige skuespillere gjør en overbevisende jobb, og vi kjenner gnaget av uforløste følelser, er det likevel én som skiller seg ut. I rollen som dalende diva, mangelfull mor og sjalu kjæreste, byr Laila Goody på imponerende timing og tilstedeværelse. Og klarer nok engang å befeste sin posisjon som Norges kanskje fremste karakterskuespiller. Goody balanserer det tragiske med det komiske, og skaper øyeblikk der latteren runger gjennom salen, uten at det går på bekostning av karakterens tristesse og ensomhet. En kompleks karaktertolkning verdt billetten i seg selv.

LES OGSÅ: Bowie-stykket Lazarus virvler opp store spørsmål for flere enn Bowie-fansen.

Spiller på lag

Hanne Tømta som har sin regiutdannelse fra Russland, tar i bruk russiske folketoner som nynnes nydelig av ensemblet innimellom scenene. Noe som gir rom for refleksjon over Tsjekhovs tankegods og fungerer som små «pustepauser» midt i det tekstrike stykket.

I stedet for å presse inn møbler og rekvisitter, ser scenograf Nora Furuholmen mulighetene rommet byr på. Et tre og noen stoler - mer skal ikke til for å kle klassikeren. Samtidig er det godt å se skuespillere som virkelig lytter til hverandre. Her kjenner vi på gapet i de mellommenneskelige relasjonene. Karakterene som er sammen, og til stede, men ikke for hverandre. Måken har blitt en forestilling blottet for påtrengende grep om den gamle klassiker, men der alle de ulike elementene i teateret klarer å spille på lag.

---

Måken

  • Torshovteatret
  • Regi: Hanne Tømta
  • Av Anton Tsjekhov
  • Scenografi: Nora Furuholmen
  • Med: Laila Goody, John Emil Jørgensrud, Hanne Skille Reitan, Trond Espen Seim, Terje Strømdahl m.fl
  • Premiere 30. august 2019. Spilles til 19. oktober.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater