Kjente seg kallet til å ligge med tiggeren

Slik starter dramaet Openberringa som har premiere på Det Norske Teatret i Oslo 22. februar. En rik, hvit mann utnytter ei fattig, utsatt kvinne seksuelt og kaller det en god handling. Hva slags Gud er det? utbryter kona i sin desperate protest mot mannens villfarelse.

Mysterium

Regissør Nina Wester ble både bergtatt og provosert da hun møtte svenske Mattias Anderssons tekst Openberringa. I arbeidet med det hun kaller en usedvanlig rik tekst, har hun også støtt på egne fordommer. Maria-skikkelsen plager henne. Som tigger er hun utsatt både for strukturell vold og for mannens handling.

– Den middelaldrende mannen har behov for mening i livet og så konstruerer han, eller får, denne åpenbaringen. Samtidig er det et mysterium i teksten som jeg ikke helt finner ut av og ga meg lyst til å undersøke den mer, sier hun.

LES OGSÅ: Savner et ærlighetens sukk

Mikael Andersson hentet blant annet inspirasjon fra Tarkovskjijs filmklassiker Offeret der menneskeheten skal reddes ved en lignende handling. Andersson er åpen for at handlingen kan tolkes på mange vis som godhet, religiøs fanatisme, dumskap, sexisme eller et skittent overgrep.

Lengsel

Frode Winther spiller den forvirrede Mikael. Få dager før premieren prøver han fortsatt å finne ut av fyren.

– Vi opplever at vi utforsker oss selv og relasjonene i stykket. Jeg ble også betatt av det fantastiske materialet. Det er krevende å jobbe med. Mikael kjenner på en lengsel etter noe som fremdeles kan røre ham. Noe som kan være viktig for ham, sier Winther.

– Kan du kjenne deg igjen?

– Det tror jeg mange kan når man er midt i livet; er man der man ønsker å være? Har man en tro på seg selv og måten man lever livet sitt på? Jeg sier ikke jeg er som Mikael, men det er mye å kjenne seg igjen i, sier Winther.

Som skuespiller har han ikke noe annet valg enn å ta på alvor at Mikael opplever at han virkelig får en åpenbaring. Det er ikke noe han finner på. Det er jo mennesker som opplever dette.

Spurte presten

Nina Wester og skuespillerne har søkt råd hos både prest og nonne. De har snakket med hjerneforskeren som forklarer åpenbaringene med epilepsi. Med Kirkens Bymisjon har de snakket om dem som får åpenbaringer i rus.

– Det er lett å avfeie. Personlig er jeg ikke religiøs, men jeg synes det er interessant at vi lever i en tid der vi hevder at vi ikke er religiøse samtidig som vi søker oss til religion og religiøse tegn for å skape mening, sier Wester.

LES OGSÅ: Kallet til å gifte seg med Jesus

– Er det et stykke bare om religion?

– Dramatikerens første tittel på stykket var Luther-sitatet Incurvatus in se. Når du er innkrøket i seg selv, ser du ikke annet enn deg selv. I dramaet møter vi mennesker som har mistet kontakten med seg selv og sine medmennesker av ulike årsaker, ikke bare religion. Jeg leser stykket som en kritikk av en tid der vi er manisk opptatte av oss selv, og der vi låner oss religiøse tegn når vi behøver dem, svarer Wester.

Bibelreferanser

Forestilingen kryssklipper fra ekteparet til et narkomant brødrepar som krangler om hvem foreldrene var mest glad i. Vi møter også en 17 år gammel jente som avhøres. Hennes kall er å gå i hellig krig for å redde landet. Vi møter også Maria som avviser Gud med anklagen hvorfor han har ledet henne om det bare var for at hun skulle gå til grunne? Bibelreferansene peker mot Kain og Abel, Job, Esekiels tordenrøst og Maria Magdalena.

– Bibelreferansene åpner opp forhøyede rom der en kan kjenne på tro og tvil på ulike måter, ikke bare om tro i religiøs forstand, mener Wester.

Hun lover mange brysomme spørsmål, men få svar.

– Det er lett å tolke Mikaels handling som et overgrep og en voldtekt. Men er det tenkelig at det kan oppstå et reelt kjærlighetsmøte mellom en tigger og en rik, hvit mann? Hva om det ikke var et overgrep? Det jeg håper på er at publikum får følelsen av å være truffet.

Ingen harselas

Andersson har gitt stykket tre alternative utganger. Likevel har ensemblet valgt å lage sin egen.

– Vår intensjon er å åpne det mest mulig. Går vi mot endetid og apokalypse slik åpenbaring heter på gresk? Eller er det en åpen dør? Er det tida etter en eksplosjon? Det er mangefasettert, og vi vil la det få stå åpent, sier Wester.

– Tar teksten det religiøse på alvor?

– Da jeg så stykket i Stockholm i Andersson egen regi, opplevde jeg ikke det. Da var det noe selvhjelpsfilosofi-aktig over det. For meg har det vært viktig å ta det på alvor, sier regissøren.

– Hva er det å ta det på alvor? Hvis man er oppriktig i sin søken, så tar vi det på alvor. Det opplever jeg at vi gjør, sier Winther.

– Kan det oppleves som harselerende?

– Det avhenger av hvilken tro man har selv. Om man er kristen, kan det kanskje oppleves slik. Vi tar det på alvor og legger ikke opp til noen harselas, sier regissøren.

– Alle karakterene lengter etter noe. Den lengselen etter noe virkelig er kanskje enda sterkere i vår tid der verden kanskje går under i naturkatastrofer, sier Winther.

– Hva vil dere folk skal plages av etter å ha sett stykket?

– At de må kjenne etter hva de selv tror på og lengter etter i sine liv. Er det en gud og er det i så fall en god gud? Våge å gå inn i de rommene og kjenne etter hvor man står, sier Wester.