Sverd med korsmerket mysterium

På Historisk museums nye utstilling Vikingr finner du noen av de mest utsøkte gjenstandene fra norsk vikingtid. Funnene er gjort gjennom de siste tre århundre. Sommeren 1834 fikk en husmann sitt livs overraskelse da han under drenering av ei myr, gravde fram Norges største gullskatt. Siden er den blitt hetende Hoenskatten etter Buskerud-gården den ble funnet på.

Under pløying på et jorde i Rygge ble det 50 år senere funnet en gullspore uten like. Når bygdekommunen nå slås sammen med Moss, ofrer byen kråka si, for å få gullsporen med videre i et felles kommunevåpen. Slik er vikingeskattene med på å gi identitet også i dag. Gullsporen er den eneste av sitt slag i Skandinavia, og den er rikt dekorert med intrikate mønstre av gulltråd. Den var trolig laget av en skandinavisk gullsmed på 900-tallets annen halvdel.

– Slik søker utstillingen å vise en annen fortelling. Ikke om den gale vikingen, men om denne andre siden som forteller om mennesker som også var opptatt av vakkert og godt håndverk, sier prosjektleder Alexandra Europa Perez-Seoane ved Kulturhistorisk museum.

Mysterium

Og så kan du se sverdet som er blitt utstillingens emblem. Praktsverdet fra Langeid ble i denne sammenheng nettopp funnet. Sverdet er 91 cm langt og nesten komplett. Kun noen centimeter av sverdbladets tupp mangler. Da sverdet ble funnet ved Langeid i Setesdalen i 2011, var det ikke av husmenn eller metallsøkere, men under arkeologiske utgravninger. Ekspertene skjønte straks at sverdet var unikt. Av de opp mot 3000 vikingsverdene som er funnet, er det nesten ingen som har innskrift som del av dekoret. For ekspertene er det fortsatt et mysterium hva symbolene på sverdhjaltet forteller. Mange bærer tydelig fram et kristent budskap ved ulike varianter av kors.

Sverdet er den av gjenstandene som tydeligst forteller om et samfunn i endring. Gjennom all kontakten med omverdenen ble påvirkningen fra det kristne Europa stadig sterkere, noe som gradvis endret vikingenes tro og verdensforståelse på 900- og 1000-tallet. Mistanken om de latinske bokstavene på sverdet er at det er meningsbærende forkortelser med et kristent budskap. – Det kan være alt fra bibelske versesetninger til kristustilbedelser på gresk eller latin, noe tilsvarende kristogrammer, sier ekspertene.

I et tilstøtende rom kan man digitalt gå tett på både sverd og Dynna-steinen og se de minste detaljene.

LES MER: – Vikingers gravskikker påvirket av islam

Verdens eneste

Utstillingen har tre tematiske deler, og den første delen har fått tittelen «reiser til rikdom». Den viser hvilke utrolige skatter de mange vikingetoktene har «innbragt» enten det nå er reint tyvgods, krigsbytte eller ærlig og redelig kjøpte saker. Flere av Honskattens gjenstander er laget i Karl den stores rike på 800-tallet. En beltespenne har antakelig vært brukt ved det karolingiske hoffet. Slik ser vi hvordan skandinaviske stormenn har hentet inspirasjon og ville herme etter elitene de kom i berøring med på kontinentet.

Den unike hjelmen fra Gjermundbu har tidligere vært å se inntil en vegg på museet. Perez-Soane tror det har gjort at den enestående gjenstanden ikke har kommet til sin rett. Det er og blir verdens eneste bevarte vikinghjelm. Nå er den utstilt sammen med ringbrynjen som ble funnet i den samme mannsgraven etter en som har tilhørt en ridende krigerelite.

LES MER: Begravet under sin egen legende

Grusomt

Utstillingsdesignet er det arkitektkontoret Snøhetta som har ansvaret for, og med de slanke montrene har de gitt utstillingen et oversiktlig og ryddig inntrykk. Gjenstandene er utstilt i tjue montre som gjør at publikum kan gå rundt og betrakte skattene fra alle kanter.

– Slik gjenstandene nå er utstilt, kommer de tydeligere i dialog med hverandre og kan fortelle en samlet historie, mener Perez-Seoane.

En monter inneholder smykker som er laget på De britiske øyer på 700-tallet – den tiden da de første vikinger la ut på lange skipsreiser og angrep de første kirker og klostre. I Skandinavia er de fleste av disse skattene funnet i kvinnegraver. Under arbeidet med utstillingen ble den gitt den foreløpige tittelen «grusomt vakkert». Og det grusomme er også med, ikke minst i det de mange sverdene forteller.

Den unge kvinnen som ble funnet på Nordre Kjølen gård i Solør, kan ha vært en kvinnelig kriger. Hun er nemlig gravlagt med sverd, spyd, stridsøks og piler på krigeres vis. Men det kan også fortelle noe om hennes rolle i familie eller lokalsamfunn.

LES OGSÅ: NRK Super får kritikk for kjønnshårvoksing-video