– Svekker utenriksdekningen

Sist uke var utenriksdekningen i flere norske medier preget av bilder fra tørken i Etiopia, tatt på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp.

I mandagens Vårt Land sa Sveinung Ystad, leder i Pressefotografenes klubb, at mediene ofte er for lite kritiske til å bruke stoff de får gratis fra hjelpeorganisasjoner.

Maren Sæbø er tidligere redaktør for Verdensmagasinet X, og er nå frilansjournalist med fokus på utenriksjournalistikk, hovedsakelig fra Afrika. Hun mener hjelpeorganisasjonenes gratis stoff bidrar til å svekke den uavhengige utenriksjournalistikken.

– Slike gratis pressepakker undergraver økonomien til oss som skal leve av å selge til samme medier, skriver Sæbø, som nå er en av få journalister i Sør-Sudan, i en e-post til Vårt Land.

Hun mener tendensen er at hjelpeorganisasjonene heller produserer eget stoff enn å legge til rette for uavhengige journalister.

– Samtidig som redaksjonene forsvinner, eser organisasjonenes kommunikasjonsavdelinger ut. Det betyr også at de i økende grad får lov til å dominere dekningen av visse områder. Journalistenes reiser blir færre og kortere, og de har dermed på sin side dårligere forutsetninger for å gjøre en skikkelig jobb, og langt mindre, bedrive en kritisk journalistikk i områder som alt er vanskelige å operere i på egen hånd.

Halv månedslønn

Norsk journalistlag har tidligere operert med anbefalte satser for frilansjournalister. I henhold til disse skal en større reportasje som det ligger ekstra mye arbeid bak honoreres med nærmere 15.000 kroner. Et bilde skal i utgangspunktet koste omtrent 2.000 kroner. Det betyr at det kan koste en halv månedslønn å kjøpe inn en stor utenriksreportasje fra en frilanser som tar seg betalt i henhold til satsene.

For mange redaksjoner er det da mer aktuelt å basere deler av utenriksdekningen på gratis stoff fra hjelpeorganisasjonene.

LES MER: Sør-Sudans krigsherrer vil gi hverandre amnesti

– Fyller vakuum

Kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp, Håkon Haugsbø, er ikke enig i at hjelpeorganisasjonenes kommunikasjonsarbeid går utenriksjournalistene «i næringa». Han mener derimot de fyller et vakuum der mediene selv ikke prioriterer å være tilstede.

– Jeg forstår at frilansere kan oppleve at det er trange år. Men den som har det beste stoffet slipper nok uansett til. Vi kan tilby bilder, kilder og analyse, mens journalistene vil kunne tilby noe annet som det fortsatt være behov for. Så jeg ser ikke at dette er et vesentlig problem, sier Haugsbø.

LES MER: Søndag skulle Sør-Sudan få ny regjering – men jubelen ble utsatt i Juba

Presser journalister

Maren Sæbø ble i fjor kåret til «Årets frilanser». Hun mener hjelpeorganisasjonene bør være bevisst på at det er en glidende overgang mellom å «fylle et vakuum» og fortrenge andre.

– Det er fortsatt journalister og fotografer som jobber i slike områder som jeg befinner meg nå, men de må altså ta betalt for å levere bilder eller annet. Organisasjonenes pressepakker kan således ta maten ut av munnen på en fotograf basert i samme region, skriver Sæbø i en e-post fra Sør-Sudan.

LES MER: Hver femte kvinne på flukt voldtatt

Idealister tar kostnaden

Som redaktør for Verdensmagasinet X har Sæbø også sittet på andre siden av bordet. Nå mener hun redaksjonene i større grad må være villige til å ta kostnaden for grundig og uavhengig utenriksjournalistikk.

– Det er dyrt å sende folk til Etiopia eller Sør-Sudan, men nå virker det som om denne kostnaden er dyttet over på unge og sultne frilansere med Fritt Ord-støtte. Til de begynner å tenke på pensjonspoeng, familie og ferie, og blir kommunikasjonsrådgivere. Sånn kan vi ikke ha det, skriver Sæbø.

Ser poenget

Gunnhild Viken er redaksjonsleder i NRKs utenriksavdeling, som noen ganger bruker stoff fra hjelpeorganisasjoner i sin utenrikspolitiske dekning.

– Vi har egne korrespondenter, men jeg ser at de som leverer til avisene her er i en konkurransesituasjon med hjelpeorganisasjonene. Det mest betenkelige er om en lar ikke-journalister bli premissleverandører i dekningen, sier Viken.

Også lederen for Aftenpostens utenriksavdeling John Hultgren ser at hjelpeorganisasjonene og journalister kan konkurrere om den samme spalteplassen.

– Jeg tror nok mediene har blitt mer og mer bevisste på utgiftene sine. Så det kan hende hun har et poeng i det, sier Hultgren.

Vårt Lands nyhetsredaktør Magne Henriksen har lagt merke til at frilanserne som jobber med utenriksstoff, er presset av gratisstoffet som mange hjelpeorganisasjoner tilbyr.

– Men hos oss vil det være slik at frilansstoffet er å foretrekke dersom det tilfredsstiller våre krav. Uansett om vi tilbys artikler fra organisasjoner eller frilansere vil vi ha de samme kvalitetskravene til aktualitet, kildekritikk og etterrettelighet, sier Henriksen.

Mediekrise

Styreleder for frilansjournalistenes fagforening Anette Selmer Andresen tror utenriksjournalistikken er spesielt utsatt for kutt når medieorganisasjonene må spare penger.

– Jeg er enig i at dette er et kjempeproblem. I en situasjon hvor færre journalister skal gjøre mer og mer, er flere stoffområder sårbare for kommunikasjonsarbeidernes påvirkning. Men utenriksdekningen er spesielt hardt rammet, fordi den er så dyr. Nå må mediene ta konsekvensen og betale prisen for ordentlig journalistikk.

– Er det realistisk?

– Jeg håper det. Når Facebook og Google puster mediene i nakken må mediene gå en annen vei og holde fast på den kritiske og prinsippfaste journalistikken som man ikke finner andre steder. Noe annet er å grave sin egen grav.