Sumaya Jirde Ali: – Jeg må ikke miste mine beste år på Facebook-debatter og skyttergravskrig
I Sumaya Jirde Alis nye diktsamling tar hjemløsheten plass som et organ i flyktningens kropp. – Jeg kjenner mange flyktninger som aldri slår seg til ro. Livet starter ikke.
DEBATT OG POESI: – Nå kjennes det deilig å snakke om diktene og være i vinden som poet, sier Sumaya Jirde Ali. Hun gir i disse dager ut sin tredje diktsamling: «Når jeg ser havet, slokner lyset».
Adrian Nielsen
Sumaya Jirde Ali har skrevet sin tredje diktsamling – Når jeg ser havet, slokner lyset. Der møter vi båtflyktningen Samira som kjenner «lukten av hav i neseborene, ørene, neglene», og i diktet «Havet» sier hun at «dette er en manual for hvordan å dø».
Samira sier det, ikke Sumaya.
– Det er første gang siden jeg begynte å skrive at jeg ikke skriver om meg selv. Det har vært veldig spennende. Jeg har vært veldig utleverende og sårbar i alle disse årene. Distansen som har fulgt med det å skrive fram et helt nytt menneske har vært veldig interessant og morsomt. Men også sårt. Jeg har forsøkt å skrive en melankolsk og egentlig pessimistisk samling.
