Store krefter, små nyanser

– Repertoaret for orgel og slagverk er ­begrenset?

Eirik Raude: – Ja, derfor bestilte vi en konsert fra komponist Bjørn Kruse. Den er faktisk litt banebrytende, så vidt vi vet er den enestående som orkesterverk skrevet for disse to soloinstrumentene. Det er et enormt dynamisk potensial i samspillet mellom to instrumenter med så sterke, iboende krefter.

Lars Notto: – Kraften må tøyles, men det øret knapt kan oppfatte er ofte like interessant å spille som det du ikke kan unngå å høre. De forsiktige nyansene, pusten og antydningen – er minst like interessante å formidle som det kraftfulle – selv om det krever litt mer av både utøver og lytter.

– Dere fant tidlig sammen om den litt spesielle kombinasjonen?

– Ja, det begynte med et verk av Lasse Thoresen i 1993, som inneholdt slagverk og mikrotonal synth. Det spilte vi sammen med et ensemble fra Musikkhøgskolen, i Radio France i Paris.

– Hva er det som fungerer så bra mellom orgel og slagverk?

– For å si det litt banalt: Orgelet har de lange tonene, og slagverket har det korte, punktaktige preget. Men begge har store klangvariasjoner, der vi kan nærme oss hverandre. I Akrostikon har vi både en dialog og et intenst møte i duettspillet. Vi har spilt i veldig forskjellige sammenhenger, og har også brukt slagverk og orgel liturgisk, som gudstjenestemusikk.

– Akrostikon er et bestillingsverk, hvilke ­føringer la dere for komponist Bjørn Kruse?

– Stedet var Fagerborg kirke og anledningen var innvielsen av det nye orgelet. Lengde og besetning var også angitt, men i utformingen fikk han blanke ark. Når verket forelå, brukte vi mye tid på å utforske det – for å spille oss varme. Etter hvert fant vi frem til et klangbilde som stemte, ogsåmed strykerne. Nå har vi en klar forståelse av hvordan dette skal låte. Et akrostikon dannes av den første bokstaven i en rekke med setninger, ved å lese teksten vertikalt. Bjørn Kruse bruker også forholdet mellom lengde- og høyderetning i sitt notebilde.

– Hva vil dere med musikken?

Eirik Raude: – Jeg har sett hvor mye musikk betyr for mennesker, i alle faser av livet – i glede og sorg. Jeg har et musikalsk imperativ – jeg vet at jeg kan levere, da må jeg også passe på å forvalte de skattene jeg sitter på. Det gjelder også samtidsmusikk, jeg vil være med på å dytte kunstmusikken videre fremover.

Lars Notto: – Musikk må berøre meg. Treffer det meg i hjertet, vil det høyst sannsynlig ha betydning for flere. Musikk kan bekrefte – og overraske og gi nye tanker. Kombinasjonen tiltaler meg, ikke minst i samspill med farger fra tekstmateriale, og i samspill med andre kunstformer.