– Birgitta var en banebrytende personlighet som hevet stemmen i en tid da kvinner ifølge kanonisk rett ikke hadde lov til å ytre seg. Hun etterlot seg derfor en arv som ble til inspirasjon for både religiøse og sekulære kvinner i renessansen, sier Unn Falkeid.
Renessansens Södergran
Falkeid leder et internasjonalt forskningsprosjekt som kartlegger hvordan Birgitta ble inspirasjonskilde for skrivende kvinner i renessansen.
– Hun inspirerte en rekke intellektuelle renessansekvinner. Grunnen til at vi vet for lite om dem er at historieskriverne på 1800-tallet, utelukkende menn, skrev dem ut av historien, sier Falkeid.
På 1500-tallet var det en liten eksplosjon av kvinnelige forfattere i Italia. Mer enn 200 kvinner publiserte sine egne skrifter, i en tid der boktrykkerkunsten var ganske ny. De hadde en samfunnsrolle som er blitt lite påaktet av tidligere historikere. Det er helt klart at mye av inspirasjonen deres kom fra St. Birgitta og hennes samtidige, Katarina av Siena.
– Renessansepoeten Gaspara Stampa ble lagt merke til i sin samtid, men ignorert i litteraturhistorien.
Falkeid har utgitt bok om Stampa, og liker å kalle henne renessansens Edith Södergran.
– Det er veldig gledelig at disse viktige renessanseforfatterne nå får sin fortjente anerkjennelse. De hadde større innflytelse enn vi har vært klar over, her er det på tide å skrive historien på nytt. Jeg er opptatt av å undersøke Birgitta som rollemodell for de første generasjonene av kvinnelige forfattere og tenkere. Det har ingen gjort før, sier forskeren.
LES MER: Vadstena er verdt et besøk
Bildet av Den hellige Birgitta er fra et alterskap i Salem kirke i Södermanland, fra ca. 1480. Foto: Wikimedia
700 visjoner
St. Birgitta kom fra svensk høyadel, med slekt inn i kongehuset. Hun fødte åtte barn, og da hun ble enke startet hun et nytt liv ute i Europa. Hun foretok pilegrimsreiser til Nidaros, Santiago de Compostela og Betlehem – og bodde nærmere 25 år i Italia der hun døde i 1373. Hun var en viktig stemme i den offentlige debatten og ivret for reformer i kirken. Hun arbeidet for å få paven tilbake fra Avignon, dit pavehoffet var flyttet – og ga klare råd om løsninger til partene i Hundreårskrigen (England og Frankrike). Hun ble regnet med av makthaverne, den tysk-romerske keiser Karl IV kjente skriftene hennes, og støttet forslaget om å kanonisere henne. Pave Bonifatius IX helgenkåret henne i 1391. Birgitta-klosteret Vadstena ble grunnlagt i 1384, og det finnes fortsatt en rekke Birgitta-klostre spredt over hele verden.
Birgitta hadde omtrent 700 visjoner som hun nedskrev i Himmelske åpenbaringer. De åtte bøkene regnes som ett av de viktigste, svenske forfatterskapene fra middelalderen – og det største fra en kvinne i Europa frem til da.
Etter hennes død ble forfatterskapet kopiert og oversatt, og trykket i en rekke utgaver og opplag. Dette skjedde i en periode hvor en rekke andre kvinner begynte å publisere sine verk, og Birgitta kom til å fremstå som rollemodell for kommende generasjoner av skrivende, intellektuelle kvinner.
Møtte respekt
Den hellige Birgittas store kirkepolitiske kampsak var at den måtte bevares som samlet enhet. 1300-tallet var en turbulent tid for kirken, pavesetet var flyttet til Avignon, Roma fikk sin posisjon svekket og lå mer eller mindre i ruiner. Birgitta var sentral i debatten.
– Hun var ikke redd for å kaste seg inn i debattene om maktens grenser, både i kirken og hos verdslige makthavere. Og som kvinne ble hun faktisk lyttet til. Hun møtte kritikk, men enda mer respekt – og ble en ruvende skikkelse i middelalderhistorien.
Kirken var presset fra mange hold, og Birgitta ante faren for skismaet som var under oppseiling.
– Birgitta er veldig krass i sine uttalelser om faren for splittelse av kirken. Samtidig advarte hun mot kirkens iver etter verdslig makt, refset korrumperte prester og kjempet mot simoni (kjøp og salg av embeter). Akkurat det hadde hun til felles med Luther, men en grunnleggende forskjell er at Birgittas reformtanker utelukkende dreier seg om å bevare kirkens enhet, sier Falkeid.
LES MER: Korsfarerne hadde mer tro enn blodtørst
Hverdagsliv i Sverige
Birgitta var opptatt av å bevare «kirkens hellige hjerte», og beundret Frans av Assisi og tiggermunkenes fattigdomsideal.
Falkeid interesserer seg spesielt for Birgittas forfatterskap, som også betraktes som en av de viktigste kildene til det man vet om hverdagslivet i Sverige i middelalderen.
– Mange av tekstene har store litterære kvaliteter, og beskriver visjonene hennes i et rikt og frodig språk. Hun opplevde et nødsherjet Europa på sine mange reiser, mens svartedauden utryddet store deler av befolkningen. Det var drama- tiske tider, noe retorikken hennes bærer preg av. Visjonene kan være både rå og apokalyptiske. Dette er noe hun har til felles med sine samtidige, som Dante, William av Ockham eller Petrarca.
I visjonene er det Kristus, jomfru Maria, eller helgener som taler til henne – hun blir deres talerør og skaffer seg dermed autoritet. Visjonene er profetiske og ble senere brukt av reformbevegelser. Reformatoren Savonarola var opptatt av Birgitta, han ble senere forbilde for Luther. Men også en rekke kvinner var opptatt av henne, og Birgitta-klostrene ble sentrale kultur- og kunnskapssentra.
Tross respekten fra øverste hold, møtte Birgitta også mye motbør.
– Hun var sterk og frittalende, og kvinnekortet ble dratt også den gangen. Stridighetene rundt Birgitta varte ved – og er der også i dag. August Strindberg kalte henne «satans kjerring» – selv på hans tid truet hun menns selvbilde, avslutter idéhistorikeren.
[ Interessert i ny forskning? Les flere forskerintervjuer her! ]
