Spleiselag for å bevare dødsleir

Bare en ting er verre enn Auschwitz: Det er om verden glemmer at et slikt sted fantes, sa Henry Appel, som selv overlevde dødsleiren. Etter år med manglende vedlikehold skal et gigantisk spleiselag nå sikre monumentet over menneskelig grusomhet for ettertiden.

– Uansett kan man si at det er litt for seint. Ikke altfor seint, men litt for seint, sier Herman Kahan, som selv var fange i Auschwitz.

Han mistet moren, lillesøsteren og bestemoren sin i leiren. Faren hans døde få dager etter leiren ble befridd i 1945. Det er nå over 70 år siden. Etter krigen kom Herman Kahan til Norge, hvor han etablerte bedrifter i tekstil- og eiendomsbransjen.

– Etter krigen forsøkte jeg ikke å snakke så mye om det som hadde skjedd, for hver gang jeg snakket det ble etterfulgt av to-tre netter med vonde drømmer og lite søvn, sier 90-åringen når Vårt Land treffer ham i hans kontor i Bogstadveien.

– Men så skjedde det noe jeg ikke hadde forutsett: Med tiden ble jeg sterkere, mer moden og jeg begynte å tåle mer, sier Kahan. Nå har han vært tilbake til Auschwitz fire ganger. Senest i fjor, i forbindelse med at det var 70 år siden frigjøringen.

LES MER: Avvist i Norge – endte i dødsleirene

Brakker og skur

Årene har slitt på konsentrasjonsleiren, som nå er et statlig museum med omkring én million besøkende i året. Ekspertene mener bygningene i delen den av Auschwitz som heter Birkenau er i «bekymringsverdig tilstand». Birkenau står mellom to elver, på en myr som fryser om vinteren. Her bygde fangene brakker og skur av materialer fra ødelagte hus i nærheten.

– For 15 år siden hadde vi rundt 40 åpne bygninger i Birkenau. Nå kan vi bare holde ett eller to bygg åpne, sier Anna Miszewska på telefon fra Polen.

Hun leder Auschwitz-Birkenau-fondet, og har som mål å samle inn 120 millioner euro (1,3 milliard kroner) til konserveringsarbeid i leiren. Om hun lykkes vil fondet kunne få en årlig avkastning på 4 millioner euro, som er beløpet som trengs til løpende vedlikehold og konserveringsarbeid.

Miszewska mener det finnes lite fagkompetanse om den typen konserveringsarbeid som trengs i Auschwitz. Byggene er ikke bygd for å vare, men det er viktig at de bevares.

– Konserveringsarbeid handler som oftest om å bevare katedraler eller andre typer solide murbygg. Her forsøker vi å bevare 70 år gamle skur. Det gjør arbeidet komplisert, sier hun.

LES MER: Holocaust var ikke svart/hvitt

Avkastning

Til nå har fondet fått inn omtrent 90 millioner euro. Tyskland har gitt 60 millioner euro, og er dermed den desidert største bidragsyteren. Utenriksdepartementet opplyser om at Norge i 2009 ga fondet et engangsbeløp på 2 millioner kroner.

– Vi er veldig takknemmelige for bidragene i har fått, og håper flere bestemmer seg for å gi. Jeg tenker nå først og fremst på Danmark, sier Miszewska – og kommer dermed med et lite stikk til det eneste av de skandinaviske landene som ennå ikke har bidratt.

– Hvorfor er dette viktig?

– Dette er den eneste av nazistenes leire som kom fra krigen i nokså god stand. Stedet er et monument over grufulle handlinger og er verdens største jødiske gravsted. Nå er de som opplevde krigen i ferd med å forsvinne. Da har dette stedet en viktig rolle for å spille, i tillegg til historiebøkene, sier Miszewska.

Det er vanskelig å si hvor mange som ble drept i Auschwitz, men et mye brukt anslag er 1,1 millioner. Leiren består av 150 bygninger og 300 ruiner. Der er også en rekke gjenstander som trenger konservering, blant annet 100.000 sko og 4700 kofferter.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter

De som kan

Å samle inn penger til konserveringsarbeid i Auschwitz er en annerledes oppgave enn å samle inn penger til annet museumsarbeid, mener Miszewska.

– Dette er et sted som skaper mange følelser. I innsamlingsarbeidet kommer vi i kontakt med mennesker med mange forskjellige historier, forskjellige slags forbindelser til stedet og forskjellige meninger om hva som bør gjøres.

Selv om Auschwitz-Birkenau-fondet ble etablert midt under finanskrisen, har Miszewska erfart at det er stor vilje til å bidra økonomisk.

– Når stedet er i ferd med å falle fra hverandre er det ikke tid til å diskutere hvem som bør bidra, men man må diskutere hvem som kan, sier hun.

LES MER: Vi er fortsatt ikke lei av 2. verdenskrig

Antisemittisme

En undersøkelse av Holocaustsenteret fra 2012 viser at 12,5 prosent av Norges befolkning har utpregede fordommer mot jøder. 26,8 prosent sier seg enig i at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», og én av fire mener jøder ser på seg selv som bedre enn andre.

Dette er ikke noe nytt, mener Herman Kahan.

– Det har vært slik i 2000 år. Når man ser på historien er det skremmende å se hvordan jødene har blitt hatet.

Han vokste opp i en by i Ungarn med 15.000 jøder. Ved krigens slutt levde et par hundre av dem.

– Krigen ble etterfulgt av en periode hvor man mente det var best å la dette ligge i fred. Men for hvert år som går blir det enda viktigere at det tas grep for å bevare Auschwitz, sier Kahan, og fortsetter:

– Og det er viktig at vi fortsetter å snakke om det som skjedde der. Jeg tenker ikke så mye på hvor mange som døde og hvordan det skjedde, men på ondskapen som kan ramme oss mennesker – og gjøre at vi går inn for å tilintetgjøre hverandre. Det kan skje igjen. Auschwitz minner oss om det.