«Smaken av Jesus er honning i munnen»

Og smaken av honning kommer an på hvilke blomster biene henter sin nektar fra.

Irske Sankt Gobnait (500-tallet). Hun er en av mange skytshelgener for birøktere. Her avbildet på et glassmaleri inne i en bikube.
Irske Sankt Gobnait (500-tallet). Hun er en av mange skytshelgener for birøktere. Her avbildet på et glassmaleri inne i en bikube.
Sankt Ambrosius av Milano (300-tallet), enda en av bienes beskyttere der oppe.
Sankt Ambrosius av Milano (300-tallet), enda en av bienes beskyttere der oppe.
Buddha (400 f.Kr) får honning av en ape etter sin åndelige «oppvåkning». Bilde fra Laos.
Buddha (400 f.Kr) får honning av en ape etter sin åndelige «oppvåkning». Bilde fra Laos.

Honning er verdens eldste søtningsmiddel. Og i motsetning til industrielt fremstilt rørsukker, bærer honning et preg av terroir: Den smaker av stedet den kommer fra.

Lynghonning (fra Norge og Skottland) er ett av mange honningslag som nevnes i Kjell Innlis store Matleksikon fra 2007. Men det fins langt mer eksotiske slag: sitruspreget appelsinblomsthonning fra Spania, eukalyptushonning fra Australia og ilexhonning (nektar fra kristtorntreet). For ikke å glemme verdens beste honning: hymettos fra de greske Ymittos-fjellene utenfor Athen, med smak av merian og timian. I antikken brukte athenerne denne til å søte vinen med.

I England fins det tyktflytende blomsterhonning (et vanlig tilbehør til «five o'clock tea»), i Russland kløverhonning (god til pålegg). Det fins lavendelhonning fra Sør- Frankrike (ravfarget med smørkonsistens) og pinjehonning (kraftig smak, ideell i krydderkaker), rosmarinhonning og solskikkehonning. Og så har vi italiensk og spansk kastanjeblomsthonning, etiopisk kaffeblomsthonning, og naturligvis den lyse, flytende akasiehonningen fra Øst-Europa (lett tilgjengelig i norske supermarkeder).

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS