Kultur

Skapte det nye Norge med brev

Bevegelsen som Hans Nielsen Hauge startet ville vært utenkelig uten brevet. Hauge var Norges mest leste forfatter ved inngangen til 1800-tallet.

– Ingen kommuniserte så effektivt og moderne i samtiden som Hauge og hans tilhengere. Slik sett ligner de litt på islamistiske sekter i vår egen tid, sier idé­historiker og Hauge-ekspert Trygve Riiser Gundersen.

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) var den norske lekpredikanten og industrigründeren, som grunnla den første store folkebevegelsen i Norge, haugianerne. En ny utgivelse fra ­Nasjonalbiblioteket viser hvordan brevet spilte en avgjørende rolle for Hauge og tilhengerne.

Ny tid

Hauge er en av røstene som får klinge i siste bind av Fortidens stemmer. Bokserien samler brev som til daglig befinner seg i Nasjonalbibliotekets dyp, og den nyeste utgivelsen gjengir brev fra 1700- og 1800-tallet, perioden da det moderne Norge­ ble til. Brevene er skrevet av alt fra vitenskapsmenn og eidsvollsmenn, til forfattere, religiøse ledere og helt ukjente personer, og har det til felles at de vitner om en tid da «verden skifter retning»: Da stater går fra å være kongelig til nasjonal eiendom, og folk går fra å være undersåtter til borgere.

Noe av det viktigste som da skjer, er at folk får helt nye måter å organisere seg på. Norges første store folkebevegelse, er nettopp Hauge-bevegelsen.

– Den blir i betydelig grad bygget opp, drevet og holdt sammen gjennom brevskriving, skriver forskningsbibliotekar Augun Ren­olen Aasbø i Fortidens stemmer.

Sofistikert

– Til nå har forsk­ningen fullstendig oversett hvordan Hauge og tilhengerne benyttet seg av et ekstremt sofistikert kommunikasjonssystem, sier Trygve Riiser Gundersen, som har forsket på haugebevegelsen.

Han mener det nasjonalromantiske bildet mange har, av en predikant som trasket landet rundt mens han strikket, og som forkynte for et enkelt og oralt bondesamfunn er uriktig. Haugebevegelsen kommuniserte nemlig i stor grad gjennom skrift. Hauges bøker ble gitt ut i enorme opplag, og innad i bevegelsen blir brevkorrespondansen helt ­avgjørende.

– Haugebevegelsen er utenkelig uten brev og trykte bøker, fastslår Riiser Gundersen, og ­legger til:

– Vi har ofte fått høre at nordmenn flest ikke kunne lese før langt ut på 1800-tallet, men alt ved haugebevegelsen tyder på en bondekultur som var fullt fortrolige med det skrevne ord.

Selvutviklet

Mens bøkene var viktigst for den eksterne kommunikasjonen, hadde brevene to funksjoner. De ble brukt for å løse praktiske spørsmål internt i organisasjonen. Og etter hvert som Hauge-tilhengerne blir aktive­ i næringslivet, kommuniserer de også om slike spørsmål. Brevene vitner om stigende kompleksitet i organisasjonen som vokser frem.

– På dette tidspunktet finnes det ingen modell for å drive­ ­organisasjoner som de kan etterligne. Det finnes ganske enkelt ikke ­organisasjoner. Så hauge­bevegelsen finner opp dette brevsystemet helt selv. Dette virker jo helt selvsagt for oss i dag, men faktum er at det er noe de selv utvikler, forklarer Riiser Gundersen.

For det andre ble brevene brukt til forkynnelse. Dette er også grunnen til at svært mange av Hauges brev er bevart. De ble skrevet av og lest høyt i menighetene.

– Det blir som med Paulusbrevene i Bibelen. Det kan også være at de assosierte seg bevisst med denne sjangeren, sier Riiser Gundersen.

LES OGSÅ: Vil styrke gründerkallet 

«Lik og del»

At brev var rettet mot et fellesskap, slik som Hauges menigheter, er ikke utypisk for samtiden, forklarer redaktør for boka, Hilde Østby ved Nasjonalbiblioteket.

Også andre brev som er gjengitt i Fortidens stemmer er ­eksempler på dette. Deriblant et brev fra kronpins Carl Johan av Sverige fra 1814. Det var stilet­ til hans fetter, Hans Henrik von ­Essen, men var ment som ren propaganda for å hindre en gryende norsk selvstendighet.

Avskrifter av brevet sirkulerte­ gjennom napoleonskrigenes siste­ fase. Østby sammenligner det med dagens «Lik og del»-kultur på sosiale medier.

– Brevene var helt nødvendige, fordi man ikke hadde raske nok nyhetsmedier. Men denne måten å spre informasjon på, var altså avhengig av at noen kopierte brevene og sendte dem videre, påpeker hun.

Østby er enig med Riiser Gundersen i at skriftkulturen sto sterkt i den norske befolkningen allerede på starten av 1800-tallet. Hun peker på at det den gang levde omlag en million mennesker i Norge, mens det anslagsvis ble trykket opp 250.000 eksemplarer av Hauges skrifter.

– Det er åpenbart at skrifttradisjonen sto sterkt også blant de «enkle» haugianerne. Likevel var det nok mest av alt en lesekultur. Først og fremst var det borgerskapet som hadde tid og ressurser til selv å skrive litteratur som brev, påpeker hun

LES OGSÅ: På sporet av reformasjonen 

Reiser kapital

Hauge-brevet som er gjengitt i Fortidens stemmer, er et «vennebrev» datert 29. mars 1824, altså høsten før Hauge­ døde. I brevet oppfordrer han sine venner til å skyte inn 100 spesidaler hver i en jernvare­fabrikk som er på skisse­stadiet. Brevet viser hvordan forkynnelse og gründervirksomhet er to sider­ av samme saker for Hauge, påpeker Aasbø i en innledningstekst: «Troen skulle ha praktiske konsekvenser hos Hauge. Mennesket var satt til å forvalte skaperverket, og en sterk tro viste seg gjennom utrettelig arbeid og handel. Profittjag ble derfor ikke oppfattet som et symptom på egoisme eller brudd med ­budet om nestekjærlighet, for det var jo ikke personlig fortjeneste som var strevets mål. Ambisjonen var å maksimere fellesskapets verdier.»

Det er brevene som setter dem i stand til dette. Slik reiser de ­kapital, stiller sikkerhet, eller henter arbeidskraft og ekspertise. Dermed kan fellesskapet kjøpe storgårder, fullriggere og bygge fabrikker.

– Vennebrevet er et interessant eksempel, fordi noe av det de får til gjennom den gode kommunikasjonen, er nettopp å bli gode forretningsmenn. De fungerer som et nettverk, og lykkes derfor i konkurranse med datidens eneeiere. Ikke engang staten kommuniserer så effektivt som haugianerne på denne tiden, sier Riiser Gundersen.

Anarkistisk

Selv ville han imidlertid helst valgt et brev av en mye tidligere årgang til Fortidens stemmer. Et fra før Hauge blir fengslet i 1804. Saken mot ham pågikk i mange år.

– Når Hauge slipper ut igjen, er bevegelsen blitt mer forsiktig og konservativ. Mens i den første fasen er dette en ekstremt radikal bevegelse, og langt mer anarkistisk.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur