– Denne manøveren viser at hele den grunnleggende tenkningen rundt praktisk-estetiske fag er for dårlig i kunnskapsdepartementet, sier Hans Ola Rian.
– Man har tydeligvis en oppfatning av at dette er en slags pynt på kaka, noe som kommer i tillegg til de andre, ‘viktigere’ fagene, mener Rian.
Han er forbundsleder i Creo, fagorganisasjonen til norske musikere, og er blant dem som har kjempet for sang i skolen. Han har reagert på at sang ikke ble omtalt utover i musikkfaget, i forslagene til nye læreplaner.
‘Tekstopplevelser’
I går ble de endelige læreplanene lagt fram. De trer i kraft fra høsten 2020, og her er sang nevnt som kompetansemål i norskfaget. Nyheten ble lekket allerede i oktober av kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
Men formuleringene i læreplanen imponerer ikke Creo-lederen.
Sang er nevnt i kompetansemålene for 2. og 4. trinn. Her står det for 2. trinns del at eleven skal kunne «uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter». Mens det for 4. trinns del står at eleven skal «lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster» samt «utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk».
– Dette er for dårlig, sier Creo-lederen og mener det burde komme frem langt bedre at sang er en «grunnleggende kommunikasjonskanal».
LES OGSÅ: Reagerer på ny læreplan i KRLE
Fellesskap
– Det er en kanal for fellesskap, det er noe vi gjør i lag. Det å synge i seg selv, og oppleve fellesskapet gjennom sang er noe alle har behov for. Alle store hendelser i livet er jo fullt av sang.
– Hvilken plass burde sangen hatt i læreplanen?
– Det burde stått i overordnet del for læreplanen at det skal synges, og gjerne at det skal synges hver dag. Det tar to og et halvt minutt å synge en sang. Men du får mye mer igjen av de 2,5 minuttene enn den tiden det tar. Du gjør noe sammen, du opplever et fellesskap, også det er helse i det.
Isolert
– En halv seier, sier Jarle Flemvåg i organisasjonen ‘Krafttak for sang’ om formuleringene i læreplanene.
Flemvåg mener det er avgjørende at sangen ikke isoleres til musikkfaget. Derfor kaller han det et godt trekk når læreplanene gis plass i norskfaget.
– Noe annet er å isolere det til småskolen. Sang er også relevant på ungdomsskolen, påpeker han, og forteller om signaler fra Folkehøyskolebevegelsen om at deres målgruppe er blitt mindre vant til å synge, og i liten grad har et felles repertoar.
– Det er mer naturlig for elevene å høre på musikk enn å utøve den selv.
Lærerutdanning
Både Creo og Krafttak for sang mener nøkkelen nå ligger i lærernes utdanning. Creo-lederen etterlyser kompetansekrav på alle trinn.
– Selv mange musikklærere har ikke et eneste studiepoeng i musikk, sier han, og mener de praktiske-estetiske fagene også må tilbake i lærerutdanningen.
– Før 2004 var det obligatorisk for alle lærerstudenter å ha minst ett emne i slike fag. De praktisk-estetiske metodene er dessuten viktige: Det handler om hvordan vi bruker sang og musikk i alle fag. Men skal elevene lære å synge, fordrer det at læreren kan bruke faget.
Flemvåg håper det vil få ringvirkninger at Oslo Met, som har en stor lærerutdanning, nå er i ferd med å få godkjenning som verdens første «syngende universitet». Allerede finnes det såkalt syngende kommuner og syngende skoler.
– I dette programmet er daglig sang det ultimate målet. Å delta i det er litt som å trene på SATS: Du skal komme i form og har en coach som setter opp et program for deg. Vi har 118 syngende skoler, og det er gledelig å se at kommunene selv tar ansvar for dette, sier Flemvåg.
