Rune Slagstad: Mitt møte med Ingrid Bjerkås i 1962 fikk meg til å endre syn på kvinnelige prester
17 år gammel vurderte jeg å studere teologi, og var usikker på om kvinner burde bli prester. Etter en helgetur med Ingrid Bjerkås i presteskøyten «Viken» sommeren 1962, var jeg ikke lenger i tvil, skriver Rune Slagstad om sitt møte med Norges første kvinnelige prest.
NY PREST: Ingrid Bjerkås skulle betjene to sogn (Berg og Torsken), 17 prekensteder, syv kirkegårder, samt en rekke kapell, skoler og lokale forsamlingshus. Det forble en murrende, men liten opposisjon mot Bjerkås i hele hennes tid. I det øvrige var oppslutningen overveldende, slik jeg selv fikk erfare sommeren 1962, skriver Rune Slagstad om sitt møte med Norges første kvinnelige prest. Her er hun sammen med noen soknebarn på Senja i 1961.
Aage Storløkken / Aktuell / NTB
Med Ingrid Bjerkås (1901–1980), den første kvinnelige prest i Den norske kirke, ble to kapitler av norsk kirkestrid knyttet sammen: den opposisjonelle, liberale teolog Kristian Schjelderup (1894–1980) vigslet henne som prest, den religiøst avvikende Helge Hognestad (1940–) forrettet ved hennes begravelse.
Samtidig innledet hun et nytt kapittel: kvinnenes erobring av de kirkelige maktposisjoner. 60 år etter at Ingrid Bjerkås ble ordinert, var det ansatt 1 336 kvinnelige prester i Den norske kirke, med en kvinneandel tilsvarende 36 prosent av det totale antall prester. Den første kvinnelige biskop, Rosemarie Köhn, ble utnevnt i 1993, i 2021 er seks av kirkens tolv biskoper kvinner.
I 2020 uttalte bispemøtet: «Vår kirke ønsker at både kvinner og menn tar imot kallet til å bli prest, og går inn i denne tjenesten med sine evner og gaver til glede for menighetene. Kvinners prestetjeneste er en viktig og nødvendig del av kirkens liv.» Kirkerådet, det øverste styrende organ under Kirkemøtet, har siden 2016 blitt ledet av en kvinne.
