Pop-hits, Ten Sing og salmer

Veteranartisten fra Bergen sang om Speedy Gonzales i de TV-sendte Lollipop-programmene på 1980-tallet, men 70-årige Larsen holder ikke noe mindre tempo enn fyren Pat Boone sang om i slageren fra 1962: Nytt album kalt 70 og Only Sixteen, jubileumskonsert i Grieghallen 23. september, men aller først Ten Sing-markering i Oslo til helgen.

Kjærlighet

Den nye plate kommer 54 år etter singel-debuten «Cinderella» i 1964, som var en reinspikka pop-låt om unge og uforpliktende drømmer. Etter dét har Larsen gitt ut plater, og holdt konserter, sammen med Helge Nilsen og The Stringeres, Gospel Bergen, Frisk Luft, Lollipop-gjengen, Hele menigheten synger, og eget repertoar med kristen forkynnelse, fredssanger og kjærlighet.

– Kjærligheten blir jeg nok aldri ferdig med, ler Larsen. – Det er tema på mitt nye album, fra eros til agape: Det handler om svik og bedrag, hjertesorg og hjerteglede, fryd og fortvilelse. Men også om kjærligheten til Gud og til landet vårt, forteller han.

LES OGSÅ: 50 år med kirkelig fornyelse

Endret Ten Sing

Rune Larsen var ikke bare med å blåse liv i Ten Sing, han stod også i bresjen for å dreie bevegelsen over i et litt annet spor enn den Up With People-varianten som den flørste utgaven av Ten Sing Bergen representerte.

– Jeg likte ikke den musikalske stilen deres, med «Showboat» og den typen låter. Jeg ønsket mer gospel og andre sanger inspirert av Jesusvekkelsen. Og med det også mer direkte forkynnelse.

Derfor startet Larsen koret Gospel i Bergen. Også Sky Sing i Stavanger og Crossing i Asker la seg på en tilsvarende linje. Etter hvert fikk også de andre Ten Sing-korene stadig mer av den formen Larsen hadde ønsket seg.

– Hvor viktig var Ten Sing?

Utrolig viktig. Ten Sing burde hatt Spellemannprisen! Ten Sing har likevel først og fremst vært et viktig ungdomsarbeid. Alle fikk synge. Kunne de ikke synge, kunne de gjøre noe annet.

Fellesskap og budskap

I dag er to av barnebarna til Rune Larsen med i Ten Sing. Formen er nokså annerledes enn i 1972.

– Noen sier det er negativt at man i større grad enn før har tilpasset seg pop-kulturen, mens andre hevder det er positivt. Personlig kunne jeg ønsket en større vektlegging på det kristne budskapet. Men fellesskapet i Ten Sing, det har jeg inntrykk av er like bra som før.

Kritikk og respekt

Rune Larsens to store forbilder har alltid vært Jesus og Gandhi. Da han på soloalbumet Tilbake til en ny tid i 1976, flettet inn politiske tekster som «Løp, løp skyt» og «Victor Jara», fikk han kjeft i det kristne bladet Fritt Initiativ.

– For de som først og fremst kjente meg fra «Han er min sang og min glede», var slike sanger kanskje uventet. Det var heller ikke mange kristensosialister, som jeg jo var, på den tiden. For meg har kristen tro og rettferdighet alltid vært to sider av samme sak. Jeg har aldri hatt partipolitiske sanger.

– Har du fått tilsvarende negative reaksjoner på det du står for fra verdslig hold?

– Nei, aldri. Fra den kanten har jeg alltid blitt møtt med respekt.

Takhøyde.

I dag opplever Rune Larsen at kristne har atskillig større takhøyde. På 1970-tallet tror han flere hadde reagert negativt også på at han deltok i et program som Skal vi danse, men det var det kom ingen slike reaksjoner da han var med i 2011.

– Kristne har blitt mer tilpasningsdyktig. Dessverre noen ganger for tilpasningsdyktige, synes jeg. Kirken skal være utadrettet og inkluderende, men må ikke bli så redd for å støte noen at den ikke tør å snakke tydelig om evangeliet.