– Norge har gått langt i å svekke de klassiske språkene i skolen

– Ja, i dag har vi kommet til lov 205. Vi skal begynne med å prøve å kjenne igjen tegnene. Dette er altså en 3700 år gammel tekst, folkens, forteller Olav Refvem ivrig.

Mens hundrevis av elever på Hartvig Nissens videregående skole har strømmet ut dørene for et etterlengtet friminutt i et vel så etterlengtet solskinn, sitter fire ungdommer oppe i fjerdeetasje, rundt et lite bord, og tyder kileskrift. Hver fredag samles en trofast gjeng på fire språkentusiaster i et spartansk innredet grupperom og får sin ukentlige halvtime med akkadiskopplæring.

Lærer Refvem omtaler akkadisk som et av «sivilisasjonens urspråk». Av de semittiske språkene, en språkgruppe som blant annet favner arabisk og hebraisk, er akkadisk det aller eldste. De eldste tekstene på språket går helt tilbake til år 2500 fvt.

Da Refvem ante godt språkøre, samt en uvanlig fascinasjon for urspråk, hos et par av elevene han underviste, så han sitt snitt til å tilby dem opplæring i det utdødde språket akkadisk. Det er helt frivillig, og noe av et hjertebarn for Refvem, som ellers underviser i tysk, religion og historie.

De har gyvet løs på enda en av Hammurabis eldgamle lover, innrisset på en stele avbildet på tavla.

– Hvis man kan et annet av de semittiske språkene, er det lettere å lære seg, forteller Saciid Noor (19), som selv kan arabisk.

– Jeg liker godt historie og språk, og er nysgjerrig på hvor det startet. Det hadde vært gøy om det var mer knyttet til skolen, men jeg skjønner jo at dette er for spesielt interesserte, sier Felix Norum Burum (17).

– For å studere historie, må man kunne lese kildene

Jens Braarvig var med å grunnlegge Norsk filologisk institutt (PHI) for over 15 år siden, men det er først de siste årene de har akselerert virksomheten, som han formulerer det. PHI arbeider aktivt for å «synliggjøre den filologiske forskningens relevans», og i januar i år ble instituttet tildelt statsbudsjettstøtte. Derfor kunne de i høst utvide fra sumerisk, sanskrit og klassisk arabisk, til blant annet akkadisk og middelalderlatin.

Gjennom disse begynneremnene har Olav Refvem tatt eksamen i sumerisk, og holder dette semesteret på med nettopp akkadisk.

Emnene er et samarbeid mellom PHI og MF vitenskapelige høyskole. De er nå inne i sitt tredje semester med gjennomføring av eksamener.

– For å studere historie, må man kunne lese kildene. Vi er skapt av vår fortid, og vi skaper vår fremtid i kraft av fortiden. Tv-skjermene er fulle av fantasy-serier, og det tror jeg er fordi alle mennesker har et behov for å begrunne det de er gjennom fortellinger. Det gir oss handlekraft og perspektiv, sier Braarvig.

– Kan man ikke bare lese oversettelser?

– Det å forholde seg til saken selv er noe helt annet. Man kan illustrere det på den måten at det å lese noe i avisen er noe helt annet enn å oppleve ting der det skjer. Å lese noe oversatt blir noe helt annet enn å studere og forstå opprinnelsen. Det å lese fransk litteratur på fransk er langt mer interessant enn å lese en oversettelse, og skal man studere dagens Kina, er det sentralt å lære seg kinesisk.

Viktig at det oversettes på nytt

Jens Braarvig synes akkadisk og sumerisk er viktig av samme grunn. Han mener historien brukes til å fremme politiske anliggender, og at det derfor er viktig at det formidles og oversettes på nytt «så vi ikke ender med fake history».

Han har samtidig forståelse for at de klassiske språkene har mistet noe av sin stand i skolesystemet.

– Det er vel grenser for hva man kan kreve, men vårt anliggende er at det i hvert fall skal finnes et tilbud. Vi sier ikke at alle skal lese sumerisk på videregående, men at noen vil arbeide med dette og kjenner det – at det ikke er et svart hull – det er selvfølgelig godt for staten Norge.

Selv latin sliter

Vibeke Roggen, førsteamanuensis i gresk og latin ved Universitetet i Oslo, mener Norge har gått langt i å svekke de klassiske språkene i skolen. Hun tror de færreste er klar over hvor mye gresk og latin som finnes i norsk dagligtale, og mener man kan komme langt ved å se sammenhenger mellom språkene.

– Klassiske språk har i stor grad blitt fjernet fra utdanningssystemet, selv i fagfelt hvor det burde være nødvendig. Man kan ikke ta en doktorgrad i norsk språk uten å kunne noe norrønt, men man kan ta en doktorgrad i romanske språk uten å kunne noe latin.

Roggen forteller at i likhet med et knippe av landets eldste universiteter, tilbyr fem videregående skoler opplæring i latin. I hennes egen stilling på UiO opplever hun at en del er interesserte, men påpeker at det å sette av tid i utdanningsløpet til å gjøre noe med det, er en annen sak. Årlig tar omkring 100 studenter begynneremner i gresk eller latin.

Hun tror de klassiske språkenes situasjon i Norge delvis handler om å spare tid. Hun påpeker at man gjennom de klassiske språkene kan få innsikt i sitt eget språk, og mener dagens studenter har for lite kunnskap om språk og grammatikk.

– Kult å lære noe få andre kan

På Nissen videregående skole har storefri gått med til kasusformer og constructus-forbindelser for de fire ungdommene, og sammen med lærer Olav Refvem har de stablet på plass en oversettelse av dagens akkadiske lovparagraf.

Refvem er tydelig på at dette ikke er livsnødvendig kunnskap, men han synes det er feil når folk spør «hva skal du med dette?!».

– Spørsmålet er ikke hva vi trenger, nær sagt for å overleve, men om det tilfører samfunnet og oss som mennesker noe verdifullt. Man kan si at dette uansett er samlet et sted i støvete bøker, men da er det i praksis dødt. Det er viktig at kunnskapen holdes ved like.

Refvem tror ikke akkurat noen av elevene ender opp som forskere i akkadisk, men håper det kan så en bredere språklig interesse.

Forsker eller ei – Vebjørn Winther (18) trives med en halvtime akkadisk hver fredag.

– Jeg synes det er kult å lære noe få andre kan, og det er kult å kunne bruke det av og til.

LES OGSÅ:

[ – Utdanningstilbudet i det man kaller hellige språk er svekket på universitetsnivå ]

[ – Korleis kan du meistre sidemål? Ikkje spør meg eller kunnskapsministeren ]

---

Klassiske språk i skolen

• Latin tilbys som valgfag ved fem videregående skoler.
• MF vitenskapelige høyskole og Norsk filologisk institutt samarbeider om å tilby en rekke emner i klassiske språk, deriblant akkadisk, sumerisk og middelalderlatin.
• Latin kan studeres ved universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim.

---