Når gjerningsmannen får hovedrollen

1. november 2007 blir den 22 år gamle britiske utvekslingsstudenten Meredith Kercher funnet drept på soverommet sitt i Perugia i Italia. Politiet retter fort mistanken mot hennes amerikanske romkamerat Amanda Knox og dennes italienske kjæreste.

Amanda er ung og vakker, en sterk kontrast til det blodige og bestialske drapet hun ble mistenkt for å ha utført. Mediene framstiller henne som sexgal og følelsesløs, og hun blir kjent under kallenavnet Foxy Knoxy.

Snart kommer Netflix-dokumentaren der den drapsdømte kvinnen forteller sin historie.

Bra for rettssikkerheten

De siste par årene har mange drapsmistenkte og -dømte blitt gjenstand for dokumentaristers graving i etterforskning og rettsprosess. Spørsmålet er det samme – om det gjelder high school-eleven Adnan Syed, bilopphogger Steven Avery, mangemillionæren Robert Durst eller fotballstjerne O.J. Simpson: Er de drapsmenn?

True crime kan være bra for rettssikkerheten, mener Merete Smith, som er generalsekretær i Advokatforeningen.

– Straffesaker skal undergis en demokratisk kontroll, og mediene har her en helt sentral rolle og må kunne bruke vår tids virkemidler. Men dette stiller samtidig krav til mediene, nettopp fordi det kan bli svært belastende for alle som har vært involvert - både den som er domfelt eller frifunnet og for de pårørende, sier Smith.

LES OGSÅ: Jakter forbrytere på direkten

Steven Avery satt 18 år i fengsel, dømt for en voldtekt han ikke hadde uført, før han ble dømt for drap. Da forsvarerne hans besøkte Norge i august, kom tusenvis av mennesker for å høre dem fortelle om rettssaken. 

Kan ha gjort det

Gjennom Netflix-serien Making a Murderer har hele verden har blitt kjent med Steven Avery. Bilopphoggeren fra Wisconsin ble løslatt fra fengsel i 2003, der han hadde sittet siden 1985 dømt for en forbrytelse han ikke hadde begått. I 2007 ble han dømt til livstid for et nytt drap, men serieskaperne går langt i å antyde at han også denne gangen kan være uskyldig dømt.

Per Arne Kalbakk, som er etikkredaktør i NRK, syns Making a Murderer er en veldig sterk og suggererende serie, som reiser noen store etiske problemstillinger.

– Jeg satt igjen med spørsmål om hensynet til samtidig imøtegåelse var ivaretatt. Dokumentarserien tar tydelig ståsted på Averys side, men han kan faktisk være drapsmannen, sier Kalbakk.

Serieskaperne har blant annet fått kritikk for at en del av bevisføringen fra aktoratet, som var viktig i rettssaken, ikke blir behandlet i dokumentaren.

Kalbakk syns det er viktig å understreke at det er mye positivt med sjangeren. I etterkant av serien har Averys nevø, Brendan Dassey, blitt løslatt fra fengsel, etter at han ble dømt for medvirkning til drap.

– Det overrasker meg ikke. Serien viser hvordan en utviklingshemmet 17-åring blir manipulert og truet til tilståelse. Uten at Making a Murderer hadde eksistert og fått så mye oppmerksomhet, hadde nok ikke det skjedd, tror Kalbakk.

Et menneske som går i sakte film med skummel musikk, vil alltid se ut som en skurk.

Tommy Gulliksen, dokumentarfilmskaper

Ikke moralsk riktig

Men er det egentlig greit å kose seg med andre menneskers tragedie på en lørdagskveld?

– Hvis du tror at det er riktig å se Netflix sin Amanda Knox-dokumentar, bør du se nærmere på din egen moral, skriver Charlotte Gill, kommentator i den britiske avisa The Independent.

Hun mener familien til drapsofferet har blitt tilsidesatt så filmskaperne kan lage en underholdende serie. Og hun bekymrer seg for at true crime-dokumentarene ser ut til å være laget av folk som har sympati for gjerningspersonene.

Merete Smith mener det ikke nødvendigvis er problematisk, selv om det ikke blir bevist om vedkommende er uskyldig eller ikke.

– Men det er viktig at all omtale av disse sakene er saklig, og at det ikke blir en ensidig presentasjon av bevisene.

Hun understreker at også mediene skal ha respekt for en rettskraftig dom.

– Samtidig kan det ikke være slik at rettskraftige avgjørelser er unntatt fra enhver saklig debatt.

LES OGSÅ: Toppbloggerne avventende til etiske retningslinjer

Sakte film = skurk

True crime-bølgen har truffet et publikum som er vant til fiksjon. Dermed har de forventninger til sjangeren.

– Men det ikke alltid virkeligheten passer i fiksjonens rammer, sier Tommy Gulliksen, som selv er dokumentarfilmskaper.

Dramatiseringer, illustrasjoner, bruk av musikk, lydeffekter – mulighetene for å skape en god fortelling er mange, og kan misbrukes.

– Et menneske som går i sakte film med skummel musikk, vil alltid se ut som en skurk, sier Gulliksen.

– Som filmskaper handler det om å prøve å finne elementer fra virkeligheten og tilpasse det med fortellermønstre vi kjenner igjen.

LES OGSÅ: – Vi blir stilt overfor flere etiske problemstillinger, sier programlederen i Åsted Norge

Mangemillionær Robert Durst ble arrestert rett etter at siste episode av The Jinx ble vist i USA. Han sitter nå i fengsel i påvente av rettssaken der han er mistenkt for drap.

Lytt til pårørende

Per Arne Kalbakk mener det kan være problematisk å la seg rive med i en historie fra virkeligheten som om det skulle være fiksjon.

– Det kan være vanskelig når noens livstragedie blir underholdning for andre. Men også virkelige historier kan være spennende og interessante selv om det er alvorlig og tragisk. Seere tolker ting ulikt, og det er det ingen programskapere som kan gardere seg mot, sier Kalbakk.

En av kritikkene mot sjangeren er at ofrene som regel bare blir en bifigur i fortellingen.

– For dere lyttere er det bare nok et mordmysterium, kriminaldrama, en episode av CSI. For meg er dette virkeligheten, skrev drapsoffer Hae Minh Lees bror på nettforumet Reddit i etterkant at Serials enorme suksess.

Tommy Gulliksen tror det er viktig å innlemme de pårørende på et tidlig tidspunkt i prosessen. La dem få se innholdet og lytt til det de sier.

– Selv en skikkelig skurk skal du kunne se inn i øynene senere og føle at du ga vedkommende rettferdig behandling.

Han mener forholdene er bedre i Norge enn i USA, der du kan bli rik av å utnyttes andre tragedie.

– Når dattera di sitt dødsfall blir lørdagsunderholdning, er det lov å bli sint. Og som filmskapere må vi lytte til de etterlatte. Det er ikke dermed sagt at vi ikke skal lage dokumentaren, sier Gulliksen.

Han har selv kjent på dilemmaet mellom hva som er viktigst: Å ta hensyn til ofre eller samfunnets rett til informasjon og innsikt. Kun tre uker etter at Norge ble utsatt for et terrorangrep, ble Gulliksens dokumentar «En liten øy i verden», som handlet om Utøya-massakren, vist på TV 2.

– Det er veldig mange hensyn som må veies mot hverandre, og veldig få svar, sier Gulliksen.

Det er viktig at både programskapere og seere er kritiske

Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK

Må ikke avsløre

Natt til mandag vant American Crime Story: The People vs. O.J. Simpson fem Emmy-priser, blant annet prisen for beste miniserie. NRK sendte nylig dokumentarserien O.J. Simpson, Made in America. Begge tar for seg rettsprosessen der den amerikanske fotballspilleren O.J. Simpson ble frikjent for drapet på ekskona Nicole Brown Simpson og hennes venn Ronald Goldman.

Tommy Gulliksen mener forskjellen på undersøkende journalistikk og true crime er at journalistikken har som mål å avsløre eller dokumentere noe.

– Tidligere ville man forkastet ideen om å lage en dokumentar om O.J. Simpson dersom du ikke kunne bevise at han var en drapsmann. Nå har ikke publikum lenger behov for å få servert en sannhet. De vil ha saken gjenfortalt på en engasjerende måte, og deretter ta stilling sjøl.

– Etter å ha sett dokumentarserien om O.J. Simpson er jeg overbevist om at han er en drapsmann, til tross for at han er frikjent i retten. Er det et problem, Per Arne Kalbakk?

– Det kan være det, men O.J. Simpson-saken er spesiell. Etter at han ble frikjent i straffesaken, ble han dømt til å betale erstatning til barna for å ha forvoldt morens død. Uten å ta stilling til skyldspørsmålet er det mange tekniske bevis som er knyttet til at han skulle være gjerningsmannen. Og i en lang dokumentar må det være lov å behandle disse spørsmålene, så lenge du tar hensyn til balanse, imøtegåelse og sannferdighet.

– Hva med andre serier der bevisene er færre?

– Det er ikke nødvendigvis problematisk. Men det er viktig at både programskapere og seere er kritiske. Det er mange spor som knytter Steven Avery til drapshandlingen han blir dømt for, men i Making a murderer underspilles dette i presentasjonen. Det er problematisk, sier Kalbakk.

Cuba Gooding Jr. spiller O.J. Simpson i dramaserien American Crime Story: The People vs. O. J. Simpson. Serien vant fem Emmy-priser i helga. 

Ikke journalistikk

Etikkekspert Svein Brurås syns ikke at det er problematisk at filmskaperne tar tydelig standpunkt.

– Etter at det har falt en dom i en sak, skal vi ikke nødvendigvis være tause. Det er nyttig at det blir debatt og alternative versjoner, sier Brurås, som er professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda.

Samtidig er han klar på at true crime ikke kan regnes som journalistikk.

– True crime er spenningsdrevet, mens undersøkende journalistikk er faktadrevet. Mens journalistikken har forpliktelse om å synliggjøre alle relevante fakta, er true crime drevet av å lage en spennende fortelling.

– Tror du seerne ser forskjell?

– Vi får håpe det. Denne typen produksjoner er avhengig av at publikum er kritiske og stiller spørsmål ved både vinkling og perspektiv.

Brurås syns det positive er at det alltid følger en debatt i etterkant av slike serier, som handler om hvorvidt historien er korrekt eller spekulativt framstilt.

– Filmskapere har mye større frihet enn journalister, og dermed også lavere krav til troskap mot virkeligheten. Det tror jeg folk er oppmerksomme på.

LES OGSÅ: Når forfattere sprer møkk i ­offentligheten, påvirker det også vår lesning av bøkene?

Drepte Adnan Syed ekskjæresten sin? Podkasten Serial ga ikke et klart svar, noe som frusterte lytterne.

Bevis

Det er ikke bare Making a Murderer som har fått kritikk for å sette serien før etterforskningen. I HBO-serien The Jinx møter vi mangemillionær Robert Durst, som er siktet for forsettlig drap på venninnen Susan Berman og mistenkt for to andre drap. I en pause i et intervju med filmskaper Andrew Jarecki står Durst alene på badet, uten å være klar over at mikrofonen hans fremdeles er på.

«What did I do? I killed them all, of course,» mumler Durst til seg selv.

Og hva gjorde serieskaperne? De ga ikke opptaket til politiet. Til New York Times sier de at de var redd Durst ikke ville snakke med dem mer. Da episoden ble sendt i USA, ble Durst arrestert.

– Jeg synes det er svært problematisk dersom mediene unnlater å gi politiet viktige bevis i en straffesak for å få høyere seertall, sier Merete Smith.

Det er svært problematisk dersom mediene unnlater å gi politiet viktige bevis i en straffesak for å få høyere seertall.

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen

Åpent spørsmål

Etter nesten fire år i italiensk fengsel ble Amanda Knox frikjent for drapet på Meredith Kercher. Kan hun likevel ha gjort det?

I fiksjonskrim er vi vant med at Poirot i siste scene samler alle i et rom, går igjennom de mistenkte og peker på den skyldige. Men i siste episode av podkasten Serial, kunne ikke radiojournalisten Sarah Koenig gi svar på om Adnan Syed hadde drept ekskjæresten Hae Minh Lee eller om han er uskyldig dømt. Det skuffet lytterne.

Skal du se ti timer med detaljerte bevisføringer, må det vente en belønning i andre enden, mener Tommy Gulliksen. Vi vil alltid la oss drive av spørsmålet: Hvem var det egentlig som gjorde det?

– Avsløringen er en veldig tilfredsstillende form for slutt. Samtidig ser vi at publikum forandrer seg. Etter Serial har vi kanskje mer aksept for at slutten er åpen og uten klare svar, sier Gulliksen.

Netflix har sluppet to trailere i forkant av premieren på Amanda Knox 30. september. Den ene har tittelen «Tro henne», den andre «Mistenk henne».

Eller som Knox selv sier det i traileren:

– Enten er jeg en psykopat i fåreklær eller så er jeg deg.