Musikk som forsoner
Komponist Helge Iberg har laget Songs from the Planet of Life. – Lenge har naturen satt premissene, nå truer menneskene naturens orden – det gir oss nytt ansvar, sier han.

– Det begynte med en Mahler-konsert?
– Ja, for 10 år siden hørte jeg Mahlers Das Lied von der Erde i Aulaen. Musikken var kjent, men tekstene fulgte med, og gjorde sterkt inntrykk. De handler om døden og tilværelsens flyktighet, og de hyller livet og kjærligheten til naturen. Alt det korresponderte perfekt med min egen livsstemning. Først tenkte jeg at det ville være en slags hybris å tonesette tekster som allerede var omskapt til genial musikk. Men jeg bestemte meg for å komponere en ny og moderne «Lied», i mitt eget tonespråk.
LES MER: Klimaforkynnelse med enkel løsning
– Du har brukt 1200 år gamle dikt fra taoistisk naturtradisjon?
– Gustav Mahlers tekster i Lied von der Erde var romantiske gjendiktninger av kinesiske dikt fra 7-800-tallet. De originale diktene er sterkt farget av taoismen, en eldgammel, kinesisk visdomslære og naturreligion. Taoismen har ingen styrende Gud og hovedmålet for menneskets liv på jorda er å leve i pakt med naturen - å forstå den som en fullkommen, organisk prosess og en åpenbaring av skjønnhet. For en taoist er vissheten om livets evige tilbakekomst i stadig nye former det som gir menneskelivet en større mening. De økende klimakrisene minner oss om at det store samspillet i naturen, faktisk kan være truet.
– Kan musikken skape en forsoning mellom oss og naturen?
– Da Mahler skrev Das Lied von der Erde sto han midt oppi en stor livskrise, og søkte trøst og forsoning i østlige tankegang om naturens enhet. Men flere kritikere mente at verket var grunnleggende melankolsk og pessimistisk, og at hans musikalske evighetsperspektiv er mer kunstnerisk forsoning enn en religiøs eller filosofisk overbevisning. Jeg tror musikk kan tilby en forsoning som ikke finnes i det virkelige livet.
– Du skriver at naturen ligger utslått og har pustevansker?
– Når jeg retter oppmerksomheten mot vår plagede planet i mine «songs», er det fordi klimakrisens illevarslende perspektiver blir ekstra tydelige når bakteppet er tekster om naturens evige harmoni og menneskets plass i det store livshjulet. Musikken og kunsten er abstrakt, full av paradokser og nyanser. Politikk og aktivisme er svart hvit og pragmatisk - det kan ikke kunsten være. Men som mennesker har vi alle et ansvar.
– Ender din Lied mer håpefullt enn Mahlers?
– Mahlers verk ender med en visjon om en overordnet mening i naturen. Vi står i en annen situasjon. Vår teknologiske kapasitet kan utslette verden i løpet av noen timer, og på litt lengre sikt kan klimaet gjøre jorden ubeboelig for menneskene. Vi kan også spørre oss om de tiltakende globale naturkatastrofene kan føre verden sammen, avlede oss fra destruktivitet, aggresjon og instinkter – som når klassekonfliktene i et land dempes kraftig i samholdet mot en ytre fiende. Dette er ikke oss mot andre – det handler om vår eksistens i felleskap her på «livets planet».