Mer å gjøre, mindre penger

– Vi har ikke merket noe særlig til at flere lånere trekkes inn til biblioteket. De fleste kommer og henter pakken sin, og så går de igjen, sier Kristin Lippestad, som er biblioteksjef i Høbøl kommune.

Østfoldkommunen har flyttet posttilbudet inn i biblioteket. Biblioteksjefen anslår at bibliotekarene omtrent annethvert minutt må legge fra seg det de jobber med for å betjene postskranken.

– Det er stor pågang, og det er vanskelig å være to steder på én gang. Oppgaven har også vist seg å være mer plasskrevende enn vi ble forespeilet, sier Lippestad.

Over hele landet får bibliotekarer stadig flere arbeidsoppgaver. I noen tilfeller, som når postkontoret flyttes til biblioteket, skyldes det kommunale effektiviseringstiltak. Andre krav henger sammen med den nye bibliotekloven fra 2013, som legger vekt på at bibliotekene skal være uavhengige møteplasser og arena for offentlig samtale og debatt.

LES MER: Nå kan du låne verktøy og frø på bibliotek

Andres ambisjoner

Nye krav betyr ikke nødvendigvis friske penger. Fordi det er kommunene som driver bibliotekene, er det opp til kommunepolitikerne å innfri stortingspolitikernes ambisjoner og revitalisere bibliotekene som offentlige arenaer.

– Regjeringen sier dette er kommunenes ansvar, men kommunene tar ikke det ansvaret. Det er leit at kommunene ikke tar dette på alvor, sier Ann Berit Hulthin, som er generalsekretær i Norsk bibliotekforening.

Folkebiblioteket får nå litt over 13 prosent kommunenes kulturbudsjetter. Andelen har gått sakte men sikkert nedover de siste årene. I 2012 var prosentandelen 14,4 – det er 4 prosentpoeng mindre enn i 2005, ifølge KOSTRA-tallene som Statistisk sentralbyrå offentliggjorde i sommer.

Det som gis av statlige midler, er ofte øremerket til spesifikke prosjekter. Men generalsekretæren for bibliotekforeningen mener det ikke er der skoen trykker; det er den ordinære driften som er underfinansiert.

– Det gis prosjektstøtte fra Nasjonalbiblioteket, men de midlene er både tids- og saksavgrenset. For eksempel kan man søke om penger for å gjennomføre fysiske endringer på lokalene, fordi bibliotekene nå også skal være en arena for debatt. Samtidig skjæres det med ostehøvel i grunnfinansiering, bemanning, åpningstider og i muligheten for å gjøre innkjøp og holde samlingen oppdatert, sier Hulthin.

Bibliotekforeningen har lokallag som følger med på kommunebudsjettene.

– Noen ganger lykkes vi med å stoppe kutt, men kommunepolitikerne er kreative. Som når en kommune oppretter post i bibliotek, som gir biblioteket en rekke nye arbeidsoppgaver uten å kompensere tilstrekkelig.

LES MER: Kan bøkene bli redningen for generasjon prestasjon?

Ingen selvkritikk

Helge Eide er områdedirektør i KS, kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon. Han ser ingen grunn til at kommunene skal ta selvkritikk.

– Det er enkelt for staten å komme med forventninger. Men i bevilgningene fra staten har det ikke blitt lagt til rette for et storstilt bibliotekløft.

Når folkebibliotekenes andel av pengesekken har blitt mindre, mener han det skyldes at mange kommuner har prioritert å bygge gode bygg.

– Dette har vært i tråd med lokale behov, lokale krav og løftene lokalpolitikerne har gått til valg på. Jeg kjenner ikke til noen steder hvor det lokale kulturlivet angrer på disse investeringene.

Samtidig har KS stor forståelse for at bibliotekforeningen ønsker sterkere bevillinger.

– Det er ingen grunn til å være uenig i at de står for viktige tilbud. Det er helt sikkert ønskelig å styrke dem, på lik linje med mye annet i kommunene.

LES MER: Kritisk til bibliotekenes utvikling