Fransk opprør – En guerre på originalspråket - hadde premiere under fjorårets Cannes-festival og var altså påtenkt lenge før protesterende demonstranter begynte å trekke i gule vester oppunder jul. Den norske tittelen og programomtalen ønsker imidlertid å skape en parallell mellom filmen og den brede, folkelige bevegelsen, og det føles svakt eksotiserende, som når franske og italienske filmer får turistvennlige titler med «Provence» eller «Toscana» i seg, selv om stedsnavnene bare så vidt vedkommer handlingen. Det er selvfølgelig noe «fransk» ved dette opprøret, men de aksjonerendes nasjonalitet er ikke avgjørende for (den franske) filmskaperen, som skildrer det hele fra innsiden.
