«Mange av bøkene mine handler om at kristenlivet ikke synes der det burde.
Jeg så nettopp en stor bok om kong Olav V, og der fant jeg ikke ett avsnitt som gikk på hans sterke kirkelige engasjement. Det må jo opprøre flere enn meg?»
Lars Skrefsruds lorgnetter og nattverdsett står utstilt på Normisjons hovedkontor i Oslo.
– Torbjørn Greipsland, du har redigert boken «Helt til jordens ende» – fortellinger om norskamerikanske misjonærer. En anonym skare?
– Ja, nå er den ikke helt anonym lenger – det er derfor jeg, sammen med andre, har skrevet. Det forundret meg, da jeg begynte å lete, at historieskriverne har glemt det store misjonsengasjementet i det norske Amerika. Du finner ikke ett ord i sentrale historiebøker. Det er underlig, siden kristenliv og misjon var en integrert del av samfunnet den gangen – for hundre år siden og fremover. Jeg mener det burde vært naturlig å skrive historien om dem som dro ut og dem som kom hjem, det angikk jo hele det norskamerikanske samfunnet. For kirkemedlemmer og andre ble invitert inn, ikke bare til lutefiskmiddager, men når det i det hele tatt skjedde noe i kirken.
– Nå har Edvard Hoem levert fjerde bind i sin utvandrerserie, Liv andre har levd – der følger han dem som reiste, bygde, dyrket, reiste kirker og dannet menigheter. De fant seg til rette
eller de kom hjem igjen – det er dokumentasjon, er det ikke?
