Litterær vekselvirkning

Have you read Solstad? er et relevant spørsmål i litterære kretser i USA om dagen, gjerne som del av en passiar om den litterære superstjerna Karl Ove Knausgård.

Frode Saugestad er forlegger og en av pådriverne for norsk-amerikansk litteraturfestival på begge sider av Atlanterhavet.

– Fra vi arrangerte norsk-amerikansk litteraturfestival på Litteraturhuset i Oslo for ­første gang i september 2012, har ­interessen for norsk litteratur økt i lesende kretser i USA. Mye takket være engasjementet til den amerikanske kritikeren James Wood og forfatteren Lydia Davis, sier han.

Sistnevnte har figurert jevnlig i norske medier det seineste året. Særlig mye oppmerksomhet har hun fått for sitt noe ukonvensjonelle forsøk på å lære seg norsk ved å stave seg gjennom Dag Solstads roman Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591 – 1896.

– Lydia Davis og James Wood er toneangivende smaksdommere i USA. Når Wood skriver pent om Knausgård, eller Davis om Gunnhild Øyehaug, har det mye å si for om norske forfattere blir plukket opp av amerikanske forleggere, forteller Saugestad.

LES MER: Amerikanerne hyllar Karl Ove Knausgårds ­romankunst

Per Petterson

– Den kanskje viktigste døråpneren for norsk skjønnlitteratur i USA det siste tiåret, er Per Petterson. Da Ut og stjæle hester (2003) kom ut på engelsk i 2005, medførte det stor interesse for Pettersons forfatterskap i engelsktalende land. På samme tid fikk de også øynene opp for Linn Ullmann.

– Amerikansk litteratur er preget av de gode fortellerne. ­Stileksperiment og den intellektuelle og filosofiske romanen, regnes som et mer europeisk prosjekt. Petterson og Ullmann er sterke historiefortellere, det tror jeg forklarer appellen i USA, sier Saugestad.

LES MER: Litteraturtidskrift har hemmelige forfattere

Hamsun

– Den første som tok forholdet til amerikansk litteratur på alvor, var Knut Hamsun i boka Fra det moderne Amerikas Åndsliv som ble utgitt i 1889, året før Sult. Førstnevnte var en bok Hamsun seinere ikke syntes noe særlig om, forteller Øyvind Tveiterud Gulliksen som er dr. ­philos. fra Universitetet i Bergen og professor emeritus i amerikansk ­litteratur og kultur ved Høgskolen i Telemark.

Hamsun tok for seg flere forfattere, blant andre Walt Whitman og Mark Twain, som han ifølge Gulliksen beskreiv med et kritisk så vel som muntert blikk.

– Hamsun var også med på å påvirke amerikansk litteratur. Minnesota-forfatteren Ole E. Rølvaag var opptatt av Markens Grøde. Seinere oversatte Robert Bly Sult til engelsk, en bok Henry Miller var begeistret over. Ellers kan det nevnes at Scott F. Fitzgerald og Ernest Hemingway var viktige for kretsen rundt Sigurd Hoel i mellomkrigstida.

Forlegger og forfatter Robert Bly reiste i 1956 til Norge på et Fulbright-stipend og møtte blant andre Olav H. Hauge. Bly oversatte Hauge til engelsk og Hauge Bly til norsk.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Nødvendig inspirasjon

I dag blir stadig flere norske bøker oversatt til engelsk og gitt ut på det amerikanske markedet. Forfatter Lars Petter Sveen er en dem som er blitt tatt inn i den litterære varmen. Romanen Guds barn er et flettverk av fortellinger om skikkelser i mer eller mindre løs tilnytning til Jesus. Boka kommer ut i USA i 2015.

– Jeg deltok på Norwegian-American Literary Festival i mai sammen med Carl Frode Tiller, Gunnhild Øyehaug og Kjersti Annesdatter Skomsvold. Publikum var nysgjerrig på hvordan Guds barn skiller seg ut i en norsk tradisjon, men også på hvorfor jeg la handlingen i en roman til Jesu' tid, forteller Sveen.

Festivalbakmann Frode Saugestad mener Sveen som forteller, er interessant for et amerikansk publikum:

– Sveen skriver seg inn i en amerikansk tradisjon preget av lyst og vilje til å fortelle gode og gjerne store fortellinger.

Sveen kjenner seg igjen:

– Moderne amerikansk fortellerkunst, fra Melvilles Moby Dick og fram til i dag, er en viktig inspirasjonskilde. Da jeg skreiv Guds barn, var jeg opptatt av Jennifer Egan og hennes utforsknings- og nybrottsarbeid i Bøller på døra (2010). Jeg kommer heller ikke unna Cormac McCarthy. Språklig sett er han og Jon Fosse de som har betydd mest for meg.

Gode ordninger

Kjersti ­Annesdatter Skomsvolds ­debutroman, Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, kom ut på ­engelsk i 2012. Andreboka Monstermenneske kommer ut i USA på ­nyåret.

– På festivalen i New York opplevde jeg stor interesse for norsk litteratur. I tillegg til klassiske tema som melankoli 
og ensomhet, viste de interesse for norske forfatteres arbeidsvilkår. 
De ville gjerne høre om ulike støtteordninger. At noe slikt 
som innkjøpsordningen og ikke minst forfatterstipend finnes, virket nesten for godt til å være sant for publikum, sier Skomsvold.

Gjenstår å se

Om vi vil se en ny generasjon amerikanske forfattere som navngir Karl Ove Knausgård, Lars Petter Sveen eller Kjersti Annesdatter Skomsvold som inspirasjonskilde­, er litt tidlig å si, mener Saugestad.

– En hype som Knausgård er forbigående. En slik litterær ­superstjerne ser vi én gang i tiåret uavhengig av geografisk tilknytning.