Kvener får nei til minnevern

Fredag åpner Alta Museum og Alta Kvenforening en utstilling om tjærebrenning og kvenenes historie i Alta. Statsminister Erna Solberg kommer til Alta for å ta del i folkefesten gjerne kalt «vinterens vakreste eventyr» og møte deltakere og arrangører av det pågående Finnmarksløpet. Hun skal også besøke museumsutstillingen og møte lokale og nasjonale representanter fra Norske Kveners forbund.

– Da vil vi uttrykke vår dype skuffelse over at ikke også våre kulturminner blir omfattet av samme vern som de samiske, sier foreningens leder Grete Alise Nilima Monsen.

Sametinget

I statsråd sist fredag la regjeringa fram forslag til endring i kulturminneloven. Det blir foreslått at samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre, vil være automatisk fredet. Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund (RK – NKF) har jobbet for at forslaget også skulle gjelde kvenske kulturminner. Ofte kan det være vanskelig å skille om et kulturminne er samisk eller kvensk. Et enstemmig Sameting har da også vedtatt at den faste fredningsgrensa må gjelde både for samiske og kvenske kulturminner.

LES OGSÅ: Svært få barn snakker kvensk hjemme

Elvestuen snudd

Da ledelsen i Norske Kveners Forbund møtte ledelsen i Miljødepartementet for tre uker siden, minnet de om at statsråd Ola Elvestuen som stortingsrepresentant tok opp saken så sent som for tre år siden. Da stilte han spørsmål ved planen om å bygge en trafostasjon på stedet der det var funnet en 400 år gammel tjæremile i Alta. I en kulturhistorisk utredning er den vurdert til å ha «stor kulturhistorisk verdi da den er datert til den første kvenske innvandringen i Alta». Hadde dette vært et samisk kulturminne, ville stedet automatisk vært fredet.

– Det er spesielt skuffende at Elvestuen, nå som statsråd, ikke følger opp det som han som stortingsrepresentant var opptatt av, sier nestleder Trygg Jakola i RK – NKF.

Statsråd Ola Elvestuen viser til at verningen av kvenske kulturminner er et satsingsområde for Riksantikvaren i 2017–2018 for å få fram oversikt over og kunnskap om våre nasjonale minoriteters kulturminner.

– Det denne saken handler om er automatisk vern av samiske kulturminner fra før 1917, sier Elvestuen.

LES OGSÅ: Norge har eitt utfolk og fem nasjonale minoritetar

Mye borte

De kulturminnene det ellers er snakk om, er i fortsatt under kartlegging. Både i Nord-Troms og Finnmark klarte nazistene med sin brent jords taktikk å fjerne det meste. De uthus, båthus og andre bygg det kan være snakk om, ligger hovedsaklig i Øst-Finnmark.

– Svært mye av de kvenske kulturminnene står allerede registrerte i Riksantikvarens database Askeladden, men de står registrerte som samiske. Det var Sametinget som i sin tid fikk i oppdrag å stå for registreringen av kulturminner her oppe. Det er et forhold som uten vansker kan dokumenteres, sier Alf E. Hansen i Fortidsminneforeningen i Finnmark.

Kvener har preget den nordnorske kulturen på flere måter, blant annet gjennom en særegen byggeskikk. Ifølge Riksantikvaren finnes det i dag seks fredete, kvenske anlegg i Norge med til sammen 59 bygninger. De fredete anleggene er Bietilæ, Tuomainengården, Kumpulagården og «Det gamle bedehuset» i Vadsø, Holmengrå laksefiskevær i Sør-Varanger og Niemenaikku i Kvænangen.