Kunsten å overleve krigens tyranni

Forrige gang Vårt Lands utsendte fikk noen drypp av denne historien, var det Georg Hille som fortalte. Den tidligere Hamar-biskopen døde i fjor, i sitt 100. leveår. Men i 2021 møtte vi ham, fordi han hadde bidratt til en bok om den norske kirkekampen under 2. verdenskrig. Hilles far og bror hadde stått i sentrum av motstandskampen, som henholdsvis opposisjonell biskop og XU-agent, og Georg Hille mente at hans egen historie derfor måtte være av minimal interesse. Det mest alvorlige som hadde hendt ham, var da han ble sperret inne mellom munchmaleriene i Universitetets aula. Det var den 30. november 1943, og rikskommissær Terboven hadde beordret massearrestasjon av studenter.

Hille, som da tok sitt første semester på jussen – hans plan A var å bli jurist –, ble da arrestert sammen med de andre på Studenterhjemmet i Underhaugsveien, og fraktet i lastebil ned til aulaen. Til slutt var 1.200 studenter, lærere og andre samlet som sild i tønne. Hille ante fare på ferde. Og da fangevokterne til slutt spurte «er det noen her som ikke er studenter?», kom Hille og en kamerat på at de enda ikke var blitt immatrikulert. I tillegg hadde Hille et gammelt ID-kort i lommen hvor det sto tittelen «skoleelev». Han rakk opp hånda, viste frem beviset sitt – og slapp ut.

For de andre gikk det ikke like bra. Det er historien om dem som ikke slapp fri, som Elsa Kvamme nå forteller i sin nye bok Tilbake til Buchenwald – da norske studenter skulle gjøres til en ny SS-elite.