Oversette kvinner imponerer til tross for slapp kuratering
Tross mye interessant er det noe tvungent politisk korrekt over denne samlingen av kvinnelige surrealister. Jeg antar at disse damene ville likt å bli vist fordi de faktisk laget interessant kunst, skriver Kjetil Røed.
Frida Kahlo forener personlig mytologi med symboler fra kristendom og de gamle aztekere.
Nathan Keay, © MCA Chicago
Når vi tenker på surrealisme er det som regel Salvador Dalí, René Magritte og André Breton tenker på. Den mannsdominerte grupperingen var en av de mest dominerende i de forrige århundre og påvirker fortsatt nye generasjoner idag. Med sitt fokus på spontane assosiasjoner, visuelt slående symbolikk, drømmer og begjærsliv er det ikke så vanskelig å forstå at surrealisme fortsatt appellerer. Den ligger tross alt ganske tett på alt som kverner under overflaten hos de fleste av oss.
Kvinnene som var tilknyttet bevegelsen har likevel havnet i annen rekke i kunsthistorien, men de har tidvis både mer interessante og sterkere billeduniverser å by på enn mannfolka. På denne utstillingen får vi stifte bekjentskap med de fleste av dem.
LES OGSÅ: Käthe Kollwitz' verdighet kompenserer for en selvopptatt Munch
Bestill abonnement her
KJØP
