Kristen barnesang viser veg

På TV i kveld: Lisa Børud kan vinne hele Stjernekamp, slik Knut Anders Sørum vant samme konkurranse i fjor. Også han vokst opp i et kristent miljø, på Østre Toten, hvor han i yngre år var med i både kor og kristenrockbandet Expect A Miracle. Vinneren av Stjernekamp 2015, Maria Haukaas Mittet, fikk sin første musikalske utfordring i barnegospelgruppa i Finnsnes menighet.

Køfritt tilbud

Det er nesten så man må lete med lys og lykter etter artister som ikke har en bakgrunn i et kristent musikkmiljø. Sammen med andre barn og ungdommer som ikke fortsatte den musikalske løpebanen, har de kunnet bruke kirke- og menighetsrommene som musikalsk boltreplass. Tilbudet har vært som en åpen låvedør, over hele Norge: Fra babysang, deretter mini-gospelkor, til barnegospelkor og tidlige tenåringskor.

Mens tusenvis av andre barn hvert år står i kø for å komme inn på offentlige musikkskoler, er det stort sett bare å møte opp i den lokale kirken eller frimenigheten, hvor det nesten alltid er et eller annet barne- eller ungdomskor man kan bli med, uansett hvor «flink» man er. Barnegospel er et lavterskeltilbud.

Lenge slet også de kristne menighetene med å fylle det vanskelige tomrommet mellom barne og ungdomskor; for de mellom 10 og 13 år. Men det var før Soul Children-bølgen. Korprosjektet til Ragnhild Hiis Aanestad har i dag over 150 lokale kor i Norge, mens pilotkoret Oslo Soul Children ofte blir benyttet til prestisjetunge og TV-sendte arrangementer. Under den årlige Barnegospelfestivalen i Kragerø (21-22 oktober i år) møtes opptil 1500 barnegospelsangere fra Lindesnes til Nordkapp for lange sangøkter, men mest moro.

LES OGSÅ: Stor fallhøyde­ i foreldrenes fotspor

Flere enn Lisa

Lisa Børud var lenge den største kristne barnestjernen vår. Men det har vært, og er fremdeles, mange andre, som med plater og konserter har nådd langt, også utenfor menighetsgrensene: Børud-gjengen på 1980-tallet (med faren, onkelen og tanta til Lisa Børud), deretter Kine Ludvigsen (solgte over 100.000 barnealbum), Garness-jentene, hip-hoperne Different Colour, Alle Fem, Emeline og Sunniva, Mathias & Pernille Fjalsett, og jentegruppa Seven.

Listen over voksne artister som har spilt inn plater, og opptrådt, med kristen barnemusikk, er ikke mindre: Tore Thomassen, Jon Henriksen, Ivar Skippervold (over 100.000 solgte musikkspill fra Bibelen), Bjarte Leithaug og barna hans, Oddrun Hyttedalen, Hans Inge Fagervik (150 barnekor har fremført barnemusikalen Å så vakkert), Jarle Waldemar og Trygve Wikstøl. I tillegg har IKO-forlaget jevnlig gitt ut kristen barnemusikk. Eksemplene holder gjennomgående bra kvalitet.

Mest gøy

Historien om Lisa Børud er likevel spesiell. Første gang jeg skulle intervjue henne, var hun fem år. Hun hadde nettopp gitt ut debutalbumet sitt. Det ble et kort intervju, for Lisa sa ikke et eneste ord. I stedet hoppet og spratt hun rundt på stuegolvet til farfare Arnold Børud og farmor Anne Marie på Ask utenfore Nannestad, hvor de bodde i 2001. Lisas mor og far, Eli og Thomas Børud, stod for praten, sammen med farfar Arnold. De snakket mest om å ha det gøy, at Lisa skulle få drive med musikk bare så mye hun gadd. Voksne forventninger på hennes vegne, var det ikke snakk om.

LES OGSÅ: Lisa Børud takker farfar for musikken

Trygg og avslappet

Dansen Lisa Børud leverte forrige fredag, samtidig med at hun sang låten «Bang My Head», fikk ikke bare Stjernekamps dommerpanel til å måpe. Skulle hun vinne hele konkurransen, som slett ikke er usannsynlig, bør ingen bli forundret om hun velger å ikke satse videre. Da hun var på topp som barnestjerne, sa hun og foreldrene blankt nei til et lukrativt tilbud fra det amerikanske Disney-konsernet. Da hun en stund senere, etter å ha solgt 120.000 album, hadde mer lyst på å danse enn å synge, støttet foreldrene henne. De holdt det de lovet, da datterens barnekarriere startet.

Sannsynligvis er denne innstillingen en viktig grunn til at Lisa Børud i dag fremstår så sprudlende, trygg og avslappet, i en konkurranse hvor flere av de andre, og eldre deltakerne, har skuldrene til langt opp under ørene. For tidlige høye ambisjoner har heller aldri preget kristne barne- og ungdomskor her i landet.

LES OGSÅ: Visst kan et barnegospelkor være med å forme artist- og politikerkarrierer

Gla'vox

Listen over artister som er takknemlige for sin kristne kor- og musikkbakgrunn, er lang. En av Norges største jazzprofiler, Eyolf Dale, var med i barnegospelkoret Gla'vox i Gulset menighet i Skien: «Det var i Gla'vox jeg første gang kjente på gleden ved å opptre fra en scene», sa han under korets 25-årsjubileum i 2015. Atle Pettersen, Beat for beat-programlederen, som har andreplass i X-Factor (2010) og førsteplass i Skal vi danse, (2011), var like tydelig: «Det var Gla'vox som gjorde at jeg ville bli artist. Følelsen at jeg behersket, og trivdes med, å synge foran mange mennesker, var utrolig». Hanne Kolstø, takker også Gla Vox, fordi det var deres sanger hun vokste opp med i barnegospelkoret i Sykkylven.

Riktigere enn å si at kirken har vært en talentfabrikk for mange artister, er det å si at kirken, som en representant for kanskje den eneste religionen som setter barna i sentrum, bare har gjort det den bør gjøre: Gi barn en følelse av hvem de er, og hvor de skal, gjennom musikkens universelle og gudgitte språk.