Kirken beklager overfor kvenene

– Kvener holdes utenfor i saker som angår kvener og kvensk kirkeliv, sier lederne i Norske Kveners Forbund som i helgen fikk nytt, kvensk navn – Ruijan kvääniliitto.

I et debattinnlegg i Vårt Land i dag uttrykker de sterk bekymring for situasjonen rundt kvensk kirkeliv. Det toppet seg da arbeidet med et nytt salmehefte nylig ble stanset etter flere års arbeid. For to år siden ble Utvalg for kvensk kirkeliv avvist da de ønsket å uttale seg i forslag til ny kirkeordning. I forslaget til nytt utvalg for kvensk kirkeliv fra i vår er foreløpig kun ett av tre medlemmer kvensk.

– Vi har over tid fulgt utfordringene kvenene har, og har tatt opp flere av disse i møte med biskopen. Sakene viser et mønster som bekymrer oss sterkt - kvener holdes utenfor prosesser i saker som angår kvener og kvensk kirkeliv, skriver Hilja Huru som, inntil søndagens landsmøte, var NKF-leder.

Beklager

I fem år har en komité ledet av musiker og lektor Kristin Mellem arbeidet med å samle salmer fra kvensk tradisjon. Mellem er selv av sjøsamisk og kvensk slekt, og er tidligere kulturrådgiver i bispedømmet. Resultatet ble Armon lapset – Nådens barn med 50 salmer der 33 av dem er tradisjonelle salmer og åndelige sanger fra kvensk tradisjon. De øvrige er salmer fra en felles nordisk tradisjon og nyere salmer i kvensk språkdrakt. Heftet er tenkt som en forløper til en kvensk salmebok.

I NRKs salmemaraton kan man fortsatt se Kristin Mellems mor, Reidun, synge salmen «Armon lapset» og høre henne fortelle hvordan hun som femåring lærte den av sin mor.

Fredag tok Nord-Hålogaland bispedømmeråd salmesaken opp til ny behandling. Et enstemmig råd tok selvkritikk og beklaget behandlingen av salmeheftet.

– En gledens dag! Bispedømmerådet har tatt ansvar og ryddet opp i en svært uheldig sak. Kanskje kommer et nytt og lysere kapittel i kvensk og norsk kirkehistorie, sier en svært fornøyd Kristin Mellem etter rådets helomvending.

Fagkritikk

Salmeheftet ble sendt hymnolog Thrøstur Eiriksson for en konsulentuttalelse. Han kritiserte innholdet for å ha «en overdrevet fokus på temaer som kamp og seier, himmellengsel og brudemystikk». Eiriksson støtter tanken om å samle den kvenske salmetradisjonen, men er tydelig på at heftet fortjener en høyere kvalitet tekstlig og musikalsk. Han stiller selv spørsmål ved prosessen og antyder at hans vurdering hadde vært annerledes hvis han hadde kjent bedre til bakgrunnen.

NKF-RK reagerer sterkt på at man ikke hentet inn uttalelser fra kvenske fagmiljø. De spør hvorfor verken den kvenske salmekomiteen eller Utvalg for kvensk kirkeliv fikk anledning til å kommentere Eirikssons rapport. Flere av medlemmene i salmekomiteen varslet at de nå anså seg ferdige. Kristin Mellem var blant dem.

Til kritikken blir det også påpekt at 15 av de 33 kvenske salmene er hentet fra Norsk Salmebok (2013).

– Det «sterke pietistiske og læstadianske preget» har altså vært kjent for norske menigheter, heter det i uttalelsen fra NKF.

Tidligere medlem av utvalg for kvensk kirkeliv, Egil Sundelin, mener det ble utvist strukturell makt fra bispekontoret i Tromsø. I et debattinnlegg sa han at saken viser «hvordan forlengelsen av fornorskinga overfor kvenene fortsetter gjennom strukturell makt også i kirka».

– Man skulle tro at tida hvor læstadianerne var en av kirkas hovedfiender var over, og at vi nå tåler å høre den tradisjonelle salmesangen, mente Sundelin.

Ønsker samling

I møtet fredag tok bispedømmerådet selvkritikk, inviterte til full samling og antydet øremerkete ressurser.

– Med dette vedtaket håper vi at komitémedlemmene kanskje snur. Framdriften avhenger av at flere eller alle fra denne komiteen blir med videre. Vi ønsker at alle skal samsnakke for å komme til enighet. Vi trenger en ny bredde både kirkelig, tekstlig og musikk. Vi trenger kvalitet, sier bispedømmerådets leder Marta Kristine Ims.

– Vårt ønske er å løfte kvensk kirkeliv. Vi tar kritikken og innser at vi var for raske og unøyaktige med sakspapirer og saksgang, sier hun.

For å gjenopprette tilliten inviterer bispedømmerådet til et salmeseminar i løpet av høsten, der alle innspill kan blir hørt. Bispekontoret blir også bedt om forberede en sak med tanke på å øremerke administrative ressurser til kvensk kirkeliv.

LES OGSÅ:

• – Kirka overser kvenene

• Språk handler ikke bare om å forstå

• Svært få barn snakker kvensk med foreldre

---

Kvenske salmer

• Norsk salmebok har 15 kvenske salmer.
• Et nytt hefte Armon lapset – Nådens barn – Gamle salmer mot nye tider med 50 kvenske salmer er planlagt utgitt i 2021.
• Det er første skritt på veien til en tospråklig kvensk salmebok.

---