Jødiske skriblerier avdekker arabisk språkhistorie
De levde i Egypt i to tusen år. Nå sitter de med nøkkelen til å forstå hvordan arabisk språk og kultur utviklet seg fra tidlig middelalder og fram til moderne tid.
Et av manuskriptene forteller om Kong Salomons oppdagelsesferd i den arabiske ørkenen. Her finner han den tapte byen Iram, i dag kjent som Ubar eller det 'Arabiske Atlantis'. Legenden om byen nevnes flere steder i Koranen – og her altså i en jødisk-arabisk fortelling om Salomon.
Kort tid etter Mohammads død i 641 erobret muslimene det som i dag er Kairo og la under seg hele Egypt. Da hadde jødene bodd der lenge allerede. Og ikke bare der, men over hele Midtøsten og det sørlige middelhavsområdet – i Spania, Nord-Afrika, Levanten, Anatolia, Mesopotamia og på Den arabiske halvøya. Nå er det bare noen få igjen i Egypt, en håndfull individer tilbake, kanskje ti. Dermed er en lang, jødisk tilstedeværelse i det store, arabiske landet over.
– Jødisk-arabisk språk, kultur og samfunn er et skattkammer i Midtøstens skjulte forhistorie, sier doktorgradsstipendiat Olav Gjertsen Ørum ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO.
Arabisk morsmål
Bestill abonnement her
KJØP
