‘Jesus var den største revolusjonære’

Det var skjærtorsdag, og han syklet gjennom Berlins gater. På vei til apoteket, fordi hans tre måneder gamle sønn var blitt forkjølet, ble han rammet av tre skudd. De traff i hodet og i skulderen.

Dutschke ble umiddelbart bragt til sykehus. Han overlevde,­ men måtte lære å snakke og å gå på nytt, og skulle til slutt dø av senskadene.

Men allerede dagen derpå, den 12. april, var det klart: ­Attentatet var et vendepunkt i nyere tysk historie.

Stopp ham!

Få uker før studentopprørene for alvor begynte å rulle i europeiske byer i mai og juni 1968, avfødte attentatet store demonstrasjoner i Berlin. Mannen som hadde blitt skutt, var selveste «Rote Rudi». Rudi Dutschske var en innflytelsesrik leder for den tyske studentbevegelsen.

Dette var få dager etter at Martin Luther King hadde blitt drept i Memphis, og allerede på kvelden dagen etter, omringet flere tusen studentaktivister mediehuset Springer, som blant annet ga ut avisen Bild. I de foregående dagene hadde Bild i fete typer oppfordret ­leserne å «eliminere bråkmakerne». I fete typer hadde den konservative avisen forkynt «Stopp Dutschke NÅ!».

Blant aktivistene som prøvde­ å storme Springer, var også ­Ulrike Meinhof, senere grunnlegger av terroristorganisasjon Rote Armee Fraktion.

Che Hosea

Che Hosea het den tre måneder gamle sønnen til mannen som lå på sykehuset med alvorlige skader. Sønnen var oppkalt etter marxisten og revolusjonslederen Che Guevara, samt en domsprofet fra Det gamle testamentet. Navnet vitner om at Dutschkes politiske syn også var religiøst fundert. Et par år før han døde i 1979, skrev Dutschke en selvbiografisk tekst om hvordan marxismen hadde overbevist ham:

– En ting står fast. Kristendommen generelt og Jesus Kristus mer spesielt, lå der hos meg mye tidligere, forteller han.

Guds rike

I andre dagboknotater beskrev han Jesus som «den største revolusjonære» gjennom tidene. Han skrev at den indre frihet som mennesket fikk gjennom Kristi død på korset, aldri kunne skilles fra det å vinne en ytre frihet:

– Jesu ord «Mitt rike er ikke av denne verden» kan jeg bare forstå immanent. Naturligvis, for den verden der Jesus virkelig levde og arbeidet var ennå ikke den nye virkelighet. Dette gjaldt det å oppnå, og det gjelder det fortsatt å oppnå. Det er menneskehetens «hic et nunc»-oppgave, skrev han.

Presten Helmut Gollwitzer hadde trolig avgjørende innflytelse på Dutschkes tenkning. Gollwitzer hadde vært aktiv i den kirkelige motstanden mot nazistene, og ble etter krigen en talsmann for en sosialistisk kristendom.

– Far var preget av sin kristne­ oppdragelse og av møtet med Gollwitzer, men også av kampen mod kolonialismen og særlig av protestene mot Vietnam­krigen, forklarer Dutschkes sønn i et intervju med Kristeligt Dagblad.

Opprør

Når faren markerte seg på 60-tallet, var det som talsmann for en ikkevoldslinje. Han hadde vært militærnekter, deltok utover tiåret i demonstrasjonene mot Sjahen i Iran, og ble fanebærer for de tyske demonstrasjonene mot Vietnamkrigen.

– Hans opprør var rettet mot alle eksisterende maktstrukturer, enten de var sosialistiske eller kapitalistiske. Han tok til orde for en forandring av Vestens demokratier, som skulle gå hånd i hånd med støtte til den tredje verdens frihetsbevegelser, sier Hosea Dutschke, som i voksen alder kun bruker det ene fornavnet.