'Jeg ville gjenskape den stemningen de prøver å skape hver søndag'

– Research gjør alltid rollene bedre, men i dette prosjektet var det absolutt nødvendig, sier Nicolai Cleve Broch.

I den nye filmen Disco spiller han rollen som Per, stefar til hovedpersonen og karismatisk pastor i menigheten Friheten. Filmen tegner ett bilde av familien i menigheten, og et ganske annet på hjemmebane.

– Ettersom dette er et eksisterende miljø, er det viktig å portrettere det realistisk og med respekt. Slik at det som skildres ikke kan avfeies. Det var spesielt viktig å gjøre det troverdig fordi hele historien er satt sammen av reelle hendelser som har blitt fortalt til Jorunn (Myklebust Syversen, journ. anm.).

LES OGSÅ: – I noen religiøse miljøer finnes sterk sosial kontroll, sier Disco-regissøren

Standup-dramaturgi

Nicolai Cleve Broch visste ikke at karismatiske menigheter fantes i Norge, så forarbeidet begynte foran PC-skjermen. Han begynte å se på den amerikanske pastoren Carl Lentz og dannet seg et bilde av hvordan karismatiske gudstjenester fungerte i USA. Han lot seg fascinere av denne «rockekonsertaktige følelsen».

– Så fikk jeg et tips om Hillsong i Oslo. Jeg dro dit, og etter hvert var jeg på ganske mange gudstjenester. Jeg så flere ulike pastorer, men det var spesielt en som jeg synes hadde en veldig interessant måte å holde sine prekener på.

– Så jeg har helt klart plukket fra modeller jeg har sett.

Filmmediet har ikke vært særlig befolket med unge og veltrente kirkeledere, slik som Per. Cleve Broch synes det er interessant med disse pastorene som «gjør seg til forbilder», som «går med armbånd og har kul sveis».

– De har en coolness, og et ønske om å få de unge til å se opp til seg. Jeg ble veldig fascinert av at de blander mange ulike teknikker. Det er en veldig løssluppen stemning og mye bruk av humor, det er nesten en standup-dramaturgi.

LES OGSÅ: – At kirken kan bli enda en prestasjonsarena, er et signal det er viktig å ta på alvor

Skille

Første gang Cleve Broch dro til Hillsong, dukket han bare opp. Han forteller at de var veldig inkluderende, og at flere av pastorene tilbød seg å snakke med ham for research, noe Cleve Broch takket nei til.

– Det viktige var at gudstjenestene ble så realistiske som mulig. Jeg ville gjenskape den stemningen de prøver å skape hver søndag, ikke blande privatlivet deres inn i en karakter som ikke var dem.

I Jorunn Myklebust Syversens film møter man Mirjam, som er stjerne på både dansescenen og menighetsscenen. Forventningene om å skulle prestere på enhver arena, gjør at hennes psykiske vansker til slutt kommer til overflaten – noe som av moren og stefaren blir møtt med enkle oppfordringer om å «tro bedre» og å «fylle hjertet med Jesus».

Selv om historiene i filmen er hentet fra en rekke samtaler regissøren har hatt, er Cleve Broch tydelig på at inspirasjonen fra Hillsong begrenser seg til formidling og ytre trekk.

– Pastor Per har også noen mørke sider, men jeg var ikke interessert i å finne ut hvordan pastorene var privat. Det er stor forskjell på hvem man er på scenen og hvem man er hjemme, så den delen av researchen fant jeg andre steder.

LES OGSÅ: – Jeg gråt fordi jeg så meg selv, sier Christine Andreassen om Disco

Halvtimespreken

I filmen holder den taleføre Per en nokså lang preken, der han snakker om tvil og tro. Under innspilling holdt Cleve Broch en sammenhengende preken på 30 minutter.

– Det var en veldig gøy utfordring, rent faglig. Jeg er like mye en teaterskuespiller som en filmskuespiller, og plutselig fikk jeg lov til å kombinere det, til å bruke teaterferdighetene mine på film.

Noen halvtimeslang preken fikk riktignok ikke plass i en spillefilm på drøye 90 minutter, men Cleve Borch håper hele prekenen kommer med på filmens ekstramateriale.