Ingen nevnt, ingen glemt

Forrige kulturmelding var blitt 15 år gammel, da kulturminister Trine Skei Grande la en ny på bordet 23. november. Før jul ble meldingen Kulturens kraft i en kronikk her i avisen, erklært tom for religion og kirke. I kronikken stilte KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter spørsmålet: «Hvorfor er tro, religion og kirke i usynlig i den nye kultur­meldingens omtale av kulturlivets ­fundamenter og arenaer?»

Ingen nevnt

Vårt Land har bedt kulturministeren svare, og hun viser til at ingen felt er spesielt nevnt i meldingen.

– Den norske kirke er en helt sentral del av det norske kulturlivet. På mange små steder representerer kirken et av få eller kanskje det eneste profesjonelle kulturtilbudet. I tilknytning til de store kirkene, som for eksempel Nidarosdomen og domkirkene ellers finnes fantastiske kunst- og musikkmiljøer som representerer noe av det ypperste vi har i landet. Og kirkebyggene er i seg selv kunstformidlere, ved sin arkitektoniske utforming, interiør og utsmykning. Både kulturarv- og kunstperspektivet er altså viktig når vi snakker om kirken som kulturformidler, svarer Trine Skei Grande.

Grunnmur

Det er formuleringer som ligner KAs egne ord. Administrerende direktør Marit Halvorsen Hougsnæs og fagdirektør Oddbjørn Sørmoen leser Kulturmeldingen som et ­visjonært forsvarsskrift for offentlig ­kultursatsing. «Det er nesten så det stiger skaperkraft ut av ­teksten», skriver de. Hougsnæs og Sørmoens ankepunkt er at meldingen ikke berører områder som de mener er helt fundamentale for kulturen, som religion.

– Religionen er på mange måter et av fundamentene for all kultur, fordi den representerer mye av det idémessige grunnlaget for samfunnet vårt, skriver KA.

Selvsagt plass

Kulturministeren snur på det og minner om at meldingens overordnede mål er relevante også for kirken.

– De politiske målene om kvalitet, relevans og dannelse som skisseres i Kulturens kraft er relevante også for kirken. Kirken er en del av kulturlivet og bidrar for eksempel til å fremme dannelse og kritisk refleksjon, den utgjør små og store fellesskap og den har viktige møteplasser, sier ministeren.

– Så er det riktig at denne meldingen er mer eksplisitt på betydningen av religionsfrihet, mangfold og åpenhet enn at den omtaler virksomheten i Den norske kirke eller andre trossamfunn som sådan. Men jeg mener at det er en selvsagt plass til tro, religion og trossamfunn inklusiv Den norske kirke i begrepet «kulturlivet».

Vesentlig

KA viser til at over 90 prosent av oss regner seg til ulike religioner og livsanskuelser.

– Mangfold kan være krevende, men det er først og fremst berikende. Eksistensiell undring har alltid vært en del av kunstens vesen og drivkraft, heter det i kronikken.

LES OGSÅ: Arbeider for steinkirkeløft

KA mener det kirkelige kulturlivet er en av energi­kildene til norsk kulturliv. Det kan man ser på da mange musikere med bakgrunn i kirkelige miljøer og på de mange klassiske og ­nyskrevne ­verk. Bygging av kirker inspirerer arkitekter. Bilde­kunstnere og forfattere henter inspirasjon fra kristendommens grunnfortellinger. Det er blant de kunstuttrykkene KA trekker fram. Samtidig viser de til kirkens historiske betydning for styrking av språk og utdanning, kunst og musikkliv.

Hougsnæs advarer mot «tette siloer» og mener norsk kulturpolitikk har ­ alt å tjene på en langt ­sterkere­ ­synliggjøring av ­religion og ­livssyn som ­dynamiske ­kraftkilder i samtidskulturen.

– Kirkelige og andre livssyns­baserte kultur­arenaer og ­kulturaktører er ­vesentlige bidrags­ytere i og til norsk ­kulturliv som bør tydelig anerkjennes og ikke usynlig­­gjøres når ­framtidas kultur­politikk skal utformes, skriver hun.

LES OGSÅ: Kirken får mindre

Etter å ha lest kulturminsterens svar, sier Hougsnæs seg glad for de presiseringer statsråden gir uttrykk for.

– Vårt poeng var at disse perspektivene naturlig burde vært satt ord på i en kulturmelding. Det handler ikke primært om å få synliggjort «et felt» blant mange, men om å velge et språk som gjør tro og religion synlig i kulturdebatten - også i politiske tekster som en stortingsmelding jo er.

Aktiv rolle

Trine Skei Grande ønsker kirkens aktive rolle.

– Mitt ønske er at Den norske kirke fortsatt skal fylle sin funksjon og ta sin plass i dette kulturlivet, og ved det bidra til å nå de overordnede målene for kulturpolitikken framover. Og så er det jo på sin plass å nevne at tros- og livssynsfeltet, den norske kirke inkludert, faktisk blir omtalt i en helt egen stortingsmelding som vi jobber med nå, sier Skei Grande.

LES OGSÅ: Troslov skal redde kirker