Kultur

– Ingen fred uten religionenes støtte

Trond Bakkevig ser med optimisme på Donald Trumps initiativ i Midtøsten. – Han har satt en mann på oppdraget som selv er religiøs, og bare en som skjønner religionens betydning for andre, kan lykkes, sier Bakkevig.

I 21 år har Trond Bakkevig gjort fem-seks reiser i året til Jerusalem. Nå har han skrevet Dag­bøker fra Jerusalem om sine to tiår som brobygger mellom religion og politikk og leder for ­Rådet for religiøse institusjoner i det hellige land.

– Donald Trump har signalisert at han gjerne vil være den som løser konflikten. Hva tenker du om det?

– Jeg ser med velvilje og glede på alle initiativ. Det som er annerledes med hans initiativ er at han har satt en person på oppdraget som selv er religiøs og dermed skjønner religionens betydning for andre mennesker. Jeg har møtt Jason Greenblatt og har et positivt inntrykk av ham. Spørsmålet vil være om han etter­ hvert vil skjønne nok av de andres religion. Jeg mener­ han har en god forutsetning for det. Dessuten avhenger mye av om han klarer å plassere det religiøse inn blant alle de andre spørsmålene som må håndteres.

LES OGSÅ: Trumps mann tar grep

– Så du er optimist med tanke på Trumps sjanser til å oppnå «the ultimate deal»?

– Ja, jeg vil i hvert fall gjerne­ bidra til at det lykkes, svarer Bakkevig.

Ukjente

Han har banket på dører inn til de øverste ledere i tre verdens­religioner og sjefrabbiner, erkebiskop og stormufti har åpnet opp. Bakkevig ble slått av i hvor liten grad disse åndelige lederne kjente hverandre.

LES OGSÅ: Slik blir religioner voldelige

Før jul i 1999 oppsummerte han sine inntrykk til Utenriksdepartementet i Oslo etter tre års arbeid: «De kristne er frustrerte fordi det ikke kommer håndfaste resultater av samtalene – okkupasjonen er like trykkende som den alltid har vært. Muslimene vil ha en egen stat med Jerusalem som hovedstad, men har ingen strategi. Jødene er velmenende, men forstår ikke at de i palestinernes øyne er representanter for okkupasjonsmakten. Til tross for dette finnes det nå en gruppe religiøse ledere som kjenner hverandre og har hørt hverandre fortelle om sin egen situasjon.»

Prosten i Vestre Aker er en av dem som blir lyttet til – blant annet som rådgiver for to utenriksministre. Det har gitt ham formelle og uformelle nettverk i kirke og samfunnsliv. På 1980-tallet smuglet han penger for å hjelpe frigjøringsbevegelsen i Sør-Afrika. Dette skjedde i et stilltiende samarbeid mellom statlige myndigheter, kirke og frivillige organisasjoner. For dialogoppdraget i Jerusalem er Den norske kirke oppdrags­giver og Utenriksdepartementet er fakturaadresse. Han jobber tett sammen med norske diplomater.

Tulle og vitse

Med Dagbøker fra Jerusalem vil han vise hva religion i Jerusalem består i og hvordan forståelse av religionens rolle er avgjørende for fred.

– Byen var ikke viktig for ­resten av verden hvis ikke det var fordi den var en hellig by for tre religioner.

– Hvor mye har du oppnådd?

– Sammen har vi bygd et nettverk av ledende religiøse ledere. Det er et solid nettverk av folk som nå kjenner hverandre, sier Bakkevig.

VL MENER: Religion som løsning

Da dialogarbeidet startet, var disse mennene fremmede for hverandre – den øverste dommeren i den muslimske sharia­domstolen, de øverste representanter for det jødiske sjefrabbinatet og kristne biskoper og erke­biskoper.

– Når de nå møtes kan de tulle og vitse med hverandre og snakke­ alvor, forteller Bakkevig.

Den høye nordmannen er lett å få øye på, og etter at han har trålet alle religionskorridorene i to tiår, blir han gjenkjent.

– Når de nå ser meg, tror jeg de blir minnet på nødvendigheten av at de har kontakt med hverandre.

For tiden står prosessen i stampe.

– Likevel er de glade for at jeg fortsetter. Jeg er blitt det lett synlige symbolet på at det fortsatt finnes et slikt håp i Jerusalem.

Jordan

Midt på 90-tallet hadde­ de første tilbakeslagene meldt seg etter Oslo-avtalen. ­Likevel var han optimist. Melchior og Bakkevig hadde diskutert Israel-Palestina-konflikten seg imellom og kjente godt hverandres posisjoner.

– Han var også klar over at jeg ikke på noen måte vil utslette ­Israel av kartet. Alt avhenger av at du kan se den annens perspektiv, sier han.

I boka forteller han hvordan han som ungdom flyttet med ­familien til Amman i Jordan der faren hadde jobb som ingeniør. Hele familien fikk se konflikten fra en annen siden enn den israel­vennlige som dominerte både i arbeiderbevegelse og kirke­liv. De fikk se at palestinerne var ofre som led vondt på grunn av et FN-vedtak.

– Å legge det perspektivet til grunn, betyr ikke at Israel ikke skal finnes. Det var ikke vanskelig å se israelernes behov for trygghet bak sikre grenser, sier Bakkevig.

Hellig sted

Samtalene åpnet seg rundt grunnleggende spørsmål som «hva er et hellig sted» og «hvorfor er våre folk i konflikt».

– At de tre religionene uttrykker respekt for de andres hellige sted, er viktig fordi Jerusalem kanskje er det vanskeligste punktet i en fremtidig fredsløsning. Min utfordring er å få de religiøse lederne til å berede grunnen for politiske avtaler. Vi skal si noe om gjensidig respekt for de hellige stedene, men for eksempel ikke si noe om suverenitetsspørsmålet når det gjelder Jerusalem. Det er de politiske ledernes bord. Slik kan vi være med å berede grunnen for politiske fredssamtaler, sier Trond Bakkevig.

I boken skriver han: «Det blir ingen fred hvis ikke det er fred mellom religioner og religiøse ­ledere. Det blir ingen fred i Det hellige land hvis ikke jødiske, kristne og muslimske ledere vil det.»

– I hvilken grad har vi i Vesten forstått disse religiøse dimensjonene?

– Bare delvis. Jeg har møtt mange av de som har forhandlet om fred, og det virker som de tror at religion er noe som kan håndteres på siden av de politiske forhandlingene. Det kan det ikke. Med en gang du beveger deg til Hebron eller Jerusalem, ser du det med en gang. Klarer man ikke å ordne opp i det som handler om religion der, så blir det ingen fred.

– Hvilken følge har det hatt at Vesten i så liten grad har forstått konfliktens religiøse sider?

– Det har bidratt til at flere av forsøkene på fredsforhandlinger slår feil.

Hamas utenfor

Selv om samtalene har åpnet opp, vet Bakke­vig at det finnes religiøse ledere i ytterkantene som vil motsi de som er med i samtalene.

– Det er ikke primært IS-ledere du da snakker om?

– Nei, men det kan fort bli det. Det er Hamas som jeg har snakket med flere ganger, og det er i økende grad ledere for bosetterne. De spiller en rolle og bidrar til at de som sitter ved bordet hele tiden må se seg over skulderen for å vite hva som skjer på deres side. Jo lengre dette foregår, jo lengre får den religiøse ekstremismen vokse.

Hva er neste skritt nå?

– Den som visste det. For meg er det bare å fastholde speiderløftet og være beredt og sørge for at de religiøse lederne jeg jobber med, også er det. Ellers vet jeg ikke. Vi har noen initiativ vi håper kan bli noe, å få profilert samstemmighet om Jerusalem enda tydeligere. Det er et mål. Ellers er det å holde nettverk i gang til tross for den politiske motstanden som finnes mot det, sier Bakkevig.

Like rettigheter

At de nå ikke får til prosjekter, mener han i stor grad handler om at de på palestinsk side vil ha en ikke- normaliseringspolitikk.

– Om vi ikke får til noen felles prosjekter, møtes vi av og til og har relativt gode politiske kontakter for eksempel med USAs Jason Greenblatt. Jeg finnes et sted på hans radar.

For tiden ser han ikke noe politisk alternativ til en tostatsløsning.

– Skal det være en enstatsløsning, kan den ikke på lengre sikt innebære noe annet enn at palestinere får akkurat de samme rettigheter som jødene. Så mye har jeg lært fra Sør-Afrika. Alle forsøk på å lage andre ordninger for palestinerne som det kan se ut som Netanyahu vil, er ikke bærekraftige. Du kan ikke etablere en stat og la halvparten av innbyggerne få andre rettigheter. Du kan tvinge hunder til lydighet, men ikke mennesker, sier Trond Bakkevig.

– Og din appell er?

– Å ta religion på alvor ved å ta den religiøse dimensjonen inn i fredsforhandlingene, konsulter jevnlig med de religiøse lederne særlig på spørsmål knyttet til Jerusalem og Hebron. De politiske lederne må lage fred, men det blir ikke fred om ikke de religiøse lederne støtter den, sier Bakkevig.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur